Dette er bare en brøkdel av mine mer slitsomme egenskaper. Og ved noen anledninger har jeg turt å stå frem som MEG, og jeg må si jeg har blandede erfaringer.
"Bare vær DEG SELV, det holder masse". Har du hørt det før?
Men er det så enkelt da?
Om man skal kunne være seg selv uten filter, fordrer det at andre tar deg i mot på en respektfull måte.
Jeg kunne godt ønske meg at flere hadde en mer åpen holdning til folk som tør å være seg selv.
Det å være nyskjerrig på andre og tenke at "Så spennende, sånn hadde aldri jeg tenkt".
Også dykke ned i det og spørre og grave for å lære mer!
Jeg har kanskje opplevd dette en håndfull ganger i mitt liv.
... on that note... jeg har kanskje ikke alltid vært så flink selv.
Holder henne stolt opp og nyter henne i fulle drag. Som introvert er ALENE en viktig ting for meg, så det å få være i ett ryddig stille rom helt alene er en slags ekstremlading.
* Finn ut hvor det er trygt å være deg og gjør det så ofte du kan
* Om andre oppfører seg eller forteller noe du synes er rart, så tør å bli nyskjerrig og gave i det! Selv om du kanskje ikke ville gjort eller tenkt det samme, så gi din aksept og respekt like fullt!
Om du ikke tør være deg selv jevnlig, hvordan vet du hvem hun/han er da?
















































