Vi er da nordmenn eller?

I dag kom den første snøen.
Det første jeg tenkte var; åhhh nå blir det bløtt i skogen på vei til toget. Også tenkte jeg litt over at jeg før pleide å nyte den første snøen i svære monner.
Hmmmm hvor mistet jeg den gleden? tenkte jeg og labbet i dusjen.
Så kom jeg inn i stua, og alt var lyst, når det pleier å være mørkt så tidlig på morgenen. Også så jeg ut... og den gode følsen kom krypende. Innen frokosten var fortært sang jeg fornøyd, og nøt julestemningen som også kom smygende i små drypp. Joda jeg gleder meg fortsatt over den første snøen. Og nok en gang var jeg ute med feil kamera på vei til toget. Skulle ønske jeg hadde tid til å løpe rundt å knipse masse med et bra kamera!

Mange var ute med feil dekk i dag. Jeg ruslet til toget og kom meg på jobb som som vanlig, men MANGE var fortsatt i bilen i ei grøft eller noe slikt. Det er jo da med pekefingern høyt hevet jeg kan si at vi byttet dekk for 4 uker siden. For kanskje første gang, ble ikke jeg tatt av den første snøen. I går på P4 sa meteorologen at han skulle hjem å bytte dekk, og da bør det vel ringe noen bjeller for folk? Hørte også at T-banen og bussene hadde problemer med den første snøen.
Skulle nesten tro vi bodde i California!

Den eneste i dag som ikke virket det grann berørt av snøen var min duftlupin, den sto i full blomst og tittet frem under en lugg av snø. Nok en gang ikke noe bra kamera på plass.

En vakker hekk på vei til toget :)

Kommentarer

Oline sa…
Ja, det er viktig å kjenne etter den gode følelsen. Snø som laver ned. En god kopp te. En liten pust i bakken. Noe vakkert å stoppe opp ved på vei til jobb.
Smilla sa…
Du må alltid ha kamera med! Spesielt du, som tar så nydelige bilder.