Kapitulert dame kjøper blomster selv

Ja så har jeg altså kapitulert. Menn i min generasjon er ikke som menn en gang var. Ikke holder de opp dører, ikke bærer de bagasjen vår, ikke syns de det er stas å spandere på oss, og sist men ikke minst; de kjøper ikke blomster lenger.
Det er mulig du har funnet en som gjør alle disse påstandene til skamme, og da syns jeg du skal vite at du er Kjempeheldig!
Jeg har ikke en sånn mann. Det er ikke det at han ikke unner meg alle disse tingene, det bare ligger ikke i hans natur.

Så nå har jeg kapitulert. Jeg kjøper blomster selv.

Hver mandag (om jeg har råd, og om de fra forrige mandag er visnet ned) kjøper jeg blomster selv. Siden jeg er mer på jobb enn hjemme, så står blomstene i en vase på pulten min. Det er allerede masse vaser å velge i her, så markblomster kan også være bra for korte uker.

Blomstene løfter humøret mitt flere hakk mange ganger hver dag, og er saktens verdt sine 50-100 kroner. Jeg kjøper skjeden noe dyrt. Blir som regel Krysantemum, nelliker, brudeslør eller noe annet rimelig. Det hjelper vel også at jeg går forbi en Mester Grønn på vei til jobb. (er dog IKKE fornøyd med servicegraden hos MG. Billig kan jo ikke være 100% bra) Også kommenterer alle andre jenter at pulten min er sååå koselig. Det tar jeg som en kompliment da det er mange pulter i Postgirobygget :)

Kommentarer

krepsemor sa…
Jeg har også kapitulert angående blomster! Jeg har faktisk aldri fått blomster.....Men han bærer handlenettene for meg når vi har handlet stort, og han drar kortet før jeg får sukk for meg! Og nå har han tenkt å kjøpe drivhus til meg, når jeg fyller femti til sommeren ;o)
(Selv om han synes det er en unødvendig ting) Og når jeg vil ha blomster og parfyme, kjøper jeg det jeg vil ha selv! ;o)
Anonym sa…
Jeg tar med en rose fra hagen til kontoret hver dag. Der står den i en ørliten vase som jeg fikk av en elskelig gammel pasient som nå er død for mange år siden. Rosetråden på forumet er også en liten heder til hennes minne. Ellers er mannfolket flink til å komme med blomster, men han kjøper dem ikke. Eller sjelden... Han er musiker, og får blomster stadig vekk etter konserter, kommer hjem og overrekker dem til fruen med et galant bukk. Ellers kan jeg huske at det var et kultursjokk å komme hjem fra Irland i 1982. Der var jeg vant til at dersom det var en mann i nærheten, trengte jeg ikke åpne døra selv. Andre boller her i landet ja :D Men dette er jo lenge siden... De har kanskje sluttet der også nå, hva vet jeg.