Ja da var nesten alle årets festivaler i havn. Denne ble kanskje årets favoritt!
Veierlandfestivalen er liten og intim, og har lyttesone foran scenen slik at de som virkelig ønsker å lytte kan få gjøre det. Og de som har lyst til å skravle med de på nabohytta kan få gjøre det på bord litt bortenfor. Griller er plassert ut og man kan grille medbragt.
Vi grillet og koste oss med kjente og ukjente og ventet spent på musikken.
Det var mye kjentfolk, og det er stas syns jeg!
Christian og Jacob sitter her øverst på tribunefjellet og hører på musikk!
Christian hadde Bavarian, og hentet oss i den på fredagen. Bød på finfin seiltur selv om det var veldig stille. Flott å få se Einars nye seilgarderobe! Stas!
Første band ut var The Big Whim (6p).
Jeg siterer fra deres MySpace side "The Big Whim is a R&B/jazz band, strongly influenced by the progressive rock movement of the 70's, modern electronica and all kinds of funky music. The band consists of six members between ages 16-18."
Unge var de, og flinke. Mye fin jazz med litt overraskende taktskifter uten å bli rotete. Litt spak stemme på vokalisten kanskje, men låtene var såpass orginale at det ikke gjorde stort.
Så kom årets mest overraskende og kanskje beste festivalminne: Roger Bekkevold and the Hummingbirds (10p). Gosh så stas. Jeg nikoste meg! Roger var kul, bra kledd og selvsikker. Stemmen hans er som en hangover rusten Thomas Dybdahl uten sutringen. Han har ikke muntre låter, men litt "rocka singer songwriter ish". The Hummingbirds fremsto som utrolig proffe musikere! Veldig stas altså! Jeg kjøpte en CD, men det var helt annen type muskk. Mye roligere, og ganske mye kjedeligere. Jeg får ta den med på jobb og la den snurre noen runder før jeg sier for mye :)
Neste ut var Unni Wilhelmsen (8p) Jeg skjønner liksom ikke at jeg glemmer fra gang til gang hvor flott musikken hennes er! Også er hun kjempesøt, og åpenbart glad i Veierland. Slikt varmer våre hjerter :) Det blir nok mer Unni på Spotify i vinter her hos meg.
Ja så kom selveste Odd Nordstoga (10p). Det var så stas som jeg håpet og litt til. Han hadde en tøff ny låt om finanskrisen, og vi fikk alle være med å synge. Det tok selvsagt helt av når han sang om grisen, som noen av oss er veldig lei. Bra var det lel syns jeg. Jeg nikoste meg.
Etter Odd kom regnet, og da tok vi med oss en kjempetrøtt Jacob tilbake til hytta. Det er 20 minutter å gå fra Vellet og ut til sydspissen og hytta, så godt å komme hjem og i seng.
Her ser du fra venstre, Thomas fra Nøtterøy, Halvard som filmet hele Odd konserten på sin mobil, og fiiine Jacob. Jeg håper ungene husker dette når de blir større.
Jonas og Christian kunne melde om fest og ville tilstander til morgenkvisten på Vellet og senere på Praten.
Dette var en utrolig fin festival. Jeg skal tilbake og tilbake!
Veierlandfestivalen er liten og intim, og har lyttesone foran scenen slik at de som virkelig ønsker å lytte kan få gjøre det. Og de som har lyst til å skravle med de på nabohytta kan få gjøre det på bord litt bortenfor. Griller er plassert ut og man kan grille medbragt.
Vi grillet og koste oss med kjente og ukjente og ventet spent på musikken.
Det var mye kjentfolk, og det er stas syns jeg!
Christian og Jacob sitter her øverst på tribunefjellet og hører på musikk!Christian hadde Bavarian, og hentet oss i den på fredagen. Bød på finfin seiltur selv om det var veldig stille. Flott å få se Einars nye seilgarderobe! Stas!
Første band ut var The Big Whim (6p).
Jeg siterer fra deres MySpace side "The Big Whim is a R&B/jazz band, strongly influenced by the progressive rock movement of the 70's, modern electronica and all kinds of funky music. The band consists of six members between ages 16-18."
Unge var de, og flinke. Mye fin jazz med litt overraskende taktskifter uten å bli rotete. Litt spak stemme på vokalisten kanskje, men låtene var såpass orginale at det ikke gjorde stort.
Så kom årets mest overraskende og kanskje beste festivalminne: Roger Bekkevold and the Hummingbirds (10p). Gosh så stas. Jeg nikoste meg! Roger var kul, bra kledd og selvsikker. Stemmen hans er som en hangover rusten Thomas Dybdahl uten sutringen. Han har ikke muntre låter, men litt "rocka singer songwriter ish". The Hummingbirds fremsto som utrolig proffe musikere! Veldig stas altså! Jeg kjøpte en CD, men det var helt annen type muskk. Mye roligere, og ganske mye kjedeligere. Jeg får ta den med på jobb og la den snurre noen runder før jeg sier for mye :)
Neste ut var Unni Wilhelmsen (8p) Jeg skjønner liksom ikke at jeg glemmer fra gang til gang hvor flott musikken hennes er! Også er hun kjempesøt, og åpenbart glad i Veierland. Slikt varmer våre hjerter :) Det blir nok mer Unni på Spotify i vinter her hos meg.
Ja så kom selveste Odd Nordstoga (10p). Det var så stas som jeg håpet og litt til. Han hadde en tøff ny låt om finanskrisen, og vi fikk alle være med å synge. Det tok selvsagt helt av når han sang om grisen, som noen av oss er veldig lei. Bra var det lel syns jeg. Jeg nikoste meg.
Etter Odd kom regnet, og da tok vi med oss en kjempetrøtt Jacob tilbake til hytta. Det er 20 minutter å gå fra Vellet og ut til sydspissen og hytta, så godt å komme hjem og i seng.
Her ser du fra venstre, Thomas fra Nøtterøy, Halvard som filmet hele Odd konserten på sin mobil, og fiiine Jacob. Jeg håper ungene husker dette når de blir større.Jonas og Christian kunne melde om fest og ville tilstander til morgenkvisten på Vellet og senere på Praten.
Dette var en utrolig fin festival. Jeg skal tilbake og tilbake!
Kommentarer
Fint skrivet om Veierland 2009. Kan meddela att Roger Bekkevoll kommer till Veierland igen i 2010. Och om du klickar dig in på rogerbekkevoll.com så finner du en ny EP med gratis stream, The Flipside Of The Coin. Det är mer de låtarna du hörde på Veierland 2009.
Happy listening.
Med Vänliga Hälsningar
G. Claesson
manager Roger Bekkevoll & The Hummingbirds