Så har jeg fått testet psyken min. I dag skulle jeg enkelt og greit rusle Reinsvann rundt på Hafjell. Jeg har gått turen før, og raste av gårde i høyt tempo. Jeg tenkte en tur nedom Nordseter kunne være fint.
På vei tilbake til Pellestova fant jeg en snarvei. Og som jeg har sagt så mange ganger før... En snarvei er alltid en forkledd omvei. Skulle bare akkurat gå over Nevelfjellet. Det var oppkjørt de første tusen meterne, men etterhvert som jeg kom høyere og vinden fikk skikkelig tak var det ikke lenger noe å gå etter. Ingen pinner, ingen spor. Etter et par kilometer nådde jeg toppen og den lille søte ubetjente hytta. Jeg rastet et par minutter, men tillot ikke noen lang rast. Klokken var tre og jeg ville hjem før mørket kom. Jeg hadde hørt at det skulle være pinner å gå etter ned til Reinsvann, og jeg fant vel til slutt tre. Også var det tomt. Jeg sank til låret i puddersnø og ante ikke hvilken vei jeg skulle gå. Selvsagt var telefonen tom for strøm. Den var fullladet før avgang, men runkeeper og minus 18 tappet batteriet rekordfort.
Etter å ha ransaket hjernen for motivasjon og beroligende tanker, fant jeg til sist en fornuftig retning å gå. Etter 20 minutter kaving og baling fant jeg til sist min fiiiiiine kjente løype. Skjelden har vært sååå glad for oppkjørte løyper.
Det var mange svarte tanker som fikk gro i tiden over det lille fjellet, og det er snart 12 år siden jeg var så redd sist.
Når jeg endelig satt i bilen med kritt hvite isete vipper og bryn, måtte jeg klype meg selv i låret for å være helt sikker på at jeg var der, og ikke lå i en fonn oppe på fjellet.
Etter en glovarm dusj, pizza og pils sitter jeg og er veldig takknemlig og ganske så flau over dagens strabaser.
Man lærer så lenge man lever, og jeg fikk min lekse i dag.
Før alt det strabasiøse hadde jeg en nydelig tur, bilder her:
Så mine tillegg til fjellvettreglene:
1. Husk fullladet telefon, hold den varm med en sokk eller noe.
2. Ta med analogt kompass
3. Snarveier er forbudt!!!
4. Ta med ekstra matpakke
:)
På vei tilbake til Pellestova fant jeg en snarvei. Og som jeg har sagt så mange ganger før... En snarvei er alltid en forkledd omvei. Skulle bare akkurat gå over Nevelfjellet. Det var oppkjørt de første tusen meterne, men etterhvert som jeg kom høyere og vinden fikk skikkelig tak var det ikke lenger noe å gå etter. Ingen pinner, ingen spor. Etter et par kilometer nådde jeg toppen og den lille søte ubetjente hytta. Jeg rastet et par minutter, men tillot ikke noen lang rast. Klokken var tre og jeg ville hjem før mørket kom. Jeg hadde hørt at det skulle være pinner å gå etter ned til Reinsvann, og jeg fant vel til slutt tre. Også var det tomt. Jeg sank til låret i puddersnø og ante ikke hvilken vei jeg skulle gå. Selvsagt var telefonen tom for strøm. Den var fullladet før avgang, men runkeeper og minus 18 tappet batteriet rekordfort.
Etter å ha ransaket hjernen for motivasjon og beroligende tanker, fant jeg til sist en fornuftig retning å gå. Etter 20 minutter kaving og baling fant jeg til sist min fiiiiiine kjente løype. Skjelden har vært sååå glad for oppkjørte løyper.
Det var mange svarte tanker som fikk gro i tiden over det lille fjellet, og det er snart 12 år siden jeg var så redd sist.
Når jeg endelig satt i bilen med kritt hvite isete vipper og bryn, måtte jeg klype meg selv i låret for å være helt sikker på at jeg var der, og ikke lå i en fonn oppe på fjellet.
Etter en glovarm dusj, pizza og pils sitter jeg og er veldig takknemlig og ganske så flau over dagens strabaser.
Man lærer så lenge man lever, og jeg fikk min lekse i dag.
Før alt det strabasiøse hadde jeg en nydelig tur, bilder her:
Så mine tillegg til fjellvettreglene:
1. Husk fullladet telefon, hold den varm med en sokk eller noe.
2. Ta med analogt kompass
3. Snarveier er forbudt!!!
4. Ta med ekstra matpakke
:)
Location:Øyer,Norge
Kommentarer
glad for at du kunne dele den med oss. God Vår klem fra den Gamle
Så BRA at du fant tilbake kjapt!! :)
Vaaaarm klem