Som barn var min St.Hans en stor begivenhet. Vi hadde en superflott seilbåt, og satte nesa mot Sandefjord indre havn i fem tiden. Der mysset det med båter og alle ventet på at Strømstadfergen og evt seilskøyter skulle tute, og lede ann ut fjorden.
Båtene er pyntet med løv, alle sitter på dekk med reker, pils, gitar eller en kjærste i hånda. Etterpå tøffer alle og finner seg en fin lun havn, også feirer alle til laaangt utpå morgenkvisten. Når man tøffer hjem igjen på natten er fjorden kantet med bål på hver en strand og knaus. Sååå koselig!
Det var da....
Nå etter et tiår eller to i Oslo er denne tradisjonen bare et vagt minne. St.Hans er jo fortsatt den lengste dagen i året, og jeg savner virkelig disse feiringene. Særlig bålet er et savn.
I fjor ble jeg altså tipset om at på Breivoll innerst i Bunnefjorden like ved oss, er det skikkelig feiring med bål, musikk og god stemning for små og store. Så dit skal vi i år. Jeg tror det blir supefint! Jacob og jeg pakker piknikkurven med snop og setter nesen dit i syv åtte tiden :)
Les mer om feiringen på Breivoll her >
Om du er uten planter og vil ha en skikkelig St.Hans feiring anbefaler jeg virkelig å ta med piknikkurven til Folkemuseet.
Les om det arrangementet her>
Gooood sommer!
Kommentarer