En bestefarhage

I dag klippet jeg gresset hos en mann som nyss har hatt hjerteproblemer og er dårlig til beins. Hans kone har nettopp flyttet inn på sykehjem, og tilbake sitter han på terassen mens jeg raser rundt i hagen og klipper gresset etter helt andre klippemønster enn normalt.
Han smilert tappert og skulle ønske han kunne gjøre det selv, slik han alltid har.

Litt kjeitete for meg som ikke er vant til å klippe gress i denne hagen, eller gress i noen hage (min mann har robotklipper her hjemme) og litt kjeitete for mannen som må ta i mot masse hjelp uten å kunne gi noe tilbake.  Etter fire hardnakkede forsøk på å betale meg gav han opp og innviterte meg tilbake om 14 dager.

Hagen hans er helt nydelig, den klynger seg til et gammelt vakkert hus i okergult og inneholder alt en bestefarhage må inneholde.
Syriner, svære Rhododendroner man kan stå under, forglemmeiei, rips, solbær, rabarbra, klokkebusk masse epletrær og et plommetre. Minst 15 store dyp røde Pioner. Det er så flott å se hvordan solen lurer seg inn og lager flott mønster i skyggen under tærne. Utrolig vakkert for ei som meg som baler hjemme med et flatt område med gigantiske trær i kanten.

:)