Vår lille familie på tre begynte å klatre for ca et halvt år siden. Da var det ikke så gode uteforhold, så i dag, første uteklatringsdag var spenningen høy!
Pål og Jacob har aldri klatret ute før. Vi plukket opp to unge jenter ved skolen og hang oss bak en annen bil som viste vei.
Da vi ankom Fjell var det bitende kaldt. Ikke mer enn 5 grader og snøen lå fint langs veggen. :( brrrr
Det tok litt tid før vi fikk opp topptau og rigget oss til, så både tær og fingre var stive innen vi kom igang.
Det er mange vegger på Fjell og de ligger langs veien, så de er lett å få øye på etter man har tatt av veien skiltet Fjell (mot Enebakk fra Oslo). Noen av dem er HØYE, andre er ikke så høye, men mye høyere enn det vi er vant til fra inne i gymsalen. Og som ei av småjentene sa.... "Jeg kan ikke se takene jeg... er det ikke tak?". Og nei, ute er det definitivt ikke skrudd opp fine dype tak slik det er inne.
Først ut gav Pål seg i kast med en av de hardere veggene på første forsøk, jeg tror den var 6 (i hardhetsgrad). Blankskurt fjell kaller jeg det! Etter et par pauser i veggen og kalking og varming av kalde fingre kom han til topps! Veldig stolte av tøffe Pålern som jo ikke har klatret på 3 måneder da hans arm har vært i gips.
Next up (jeg sikret litt andre i mellomtiden) var Jacob. Han klatret veggen ved siden av, som iallefall begynner litt snillere. Ett par greie hyller, men så går også den over i blankskurt fjell uten større muligheter. Her må man stole på bena og tørre å strekke og reise seg uten gode armtak. Jacob fikk det til og klatret veldig godt! Han kom seg godt innpå det vanskeligste partiet, også gav vi oss.
Da var vi såååå kalde.
Og selv jeg som sto i bunnen hadde fått vannblemme av all hoppesikringen (når tauet ligger mot fjell blir det MYE mer friksjon og mer slitsomt å sikre enn inne).
Pål og Jacob har aldri klatret ute før. Vi plukket opp to unge jenter ved skolen og hang oss bak en annen bil som viste vei.
Da vi ankom Fjell var det bitende kaldt. Ikke mer enn 5 grader og snøen lå fint langs veggen. :( brrrr
Det tok litt tid før vi fikk opp topptau og rigget oss til, så både tær og fingre var stive innen vi kom igang.
Det er mange vegger på Fjell og de ligger langs veien, så de er lett å få øye på etter man har tatt av veien skiltet Fjell (mot Enebakk fra Oslo). Noen av dem er HØYE, andre er ikke så høye, men mye høyere enn det vi er vant til fra inne i gymsalen. Og som ei av småjentene sa.... "Jeg kan ikke se takene jeg... er det ikke tak?". Og nei, ute er det definitivt ikke skrudd opp fine dype tak slik det er inne.
Først ut gav Pål seg i kast med en av de hardere veggene på første forsøk, jeg tror den var 6 (i hardhetsgrad). Blankskurt fjell kaller jeg det! Etter et par pauser i veggen og kalking og varming av kalde fingre kom han til topps! Veldig stolte av tøffe Pålern som jo ikke har klatret på 3 måneder da hans arm har vært i gips.
Next up (jeg sikret litt andre i mellomtiden) var Jacob. Han klatret veggen ved siden av, som iallefall begynner litt snillere. Ett par greie hyller, men så går også den over i blankskurt fjell uten større muligheter. Her må man stole på bena og tørre å strekke og reise seg uten gode armtak. Jacob fikk det til og klatret veldig godt! Han kom seg godt innpå det vanskeligste partiet, også gav vi oss.
Da var vi såååå kalde.
Og selv jeg som sto i bunnen hadde fått vannblemme av all hoppesikringen (når tauet ligger mot fjell blir det MYE mer friksjon og mer slitsomt å sikre enn inne).
 |
| Bjørn i den høøøøye veggen! |
 |
| Jacob klatrer i Fjell i fjell for første gang! |
 |
| Jeg sikrer Jacob som klatrer så fint! |
 |
| Er det ikke vakre blomster? De var rett bak oss mens vi klatret! Er Bekkeblom sant? |
Kommentarer
http://www.headwall.com/pdf/headwall/site-en-French-164.pdf
Takk for sikringen kjærsten! Mitt liv var trygt i dine hender, og det hang jo i en tynn tråd... eller tau da :-)
Monique: Det er ikke så ille som der ser ut som!
Det stikker litt i magen nå man har kravlet seg opp til topps, ser ned og brått innser at man faktisk er sååå høyt oppe. Men utenom det er det knall!