Så fin du er!


For noen dager siden sto jeg påkledd med yttertøy fra topp til tå på kontoret, klar for togreisen hjem. En kollega utbryter; "Åhhh så fin jakke du har!"

Jeg ble helt satt ut. Fin jakke?? Jeg tenkte på kvelden før da jeg sto foran speilet å tittet på nettop den samme jakken og konstaterte at den var utrolig slitt. Selv det tykke stoffet hadde nå gitt opp, og begynt å nuppe. Jakken er gammel og sliten. Jeg vurderte der å da stikke på storsenteret for å kjøpe en ny jakke på salget, men kom frem til at nå så sent, er det ikke særlig mye kult igjen på salget. Jeg slo fra meg jakkeshoppingbehovet.
Jeg svelget og svarte min kollega:

"Uff den er så gammel og slitt, se her... den nupper"

Hvaialledager for et utrolig dumt svar... Hun synes jo jakken var fin, den er jo det, selv om den er litt slitt.

Det er ikke lett å få komplimenter, men det er ennå vanskeligere å ytre noe tilbake. Et vanlig takk og et smil hadde holdt helt fint, men klarte jeg det?
Nei.
Og er det første gangen at nettopp dette har skjedd?
Nei.

Dette får bli et tillegg til nyttårsforsettene i år.
Blir bedre til å få, respondere på og gi komplimenter!

Kommentarer

Jeg er enig med deg i at er vanskelig å ta imot komplement enten det dreier seg om hagen eller persolig. Det er en viktig sak å øve seg i å si takk, også å gi andre komplement i hverdagen.

God helg til deg!
Ja, det er viktig - ikke bare for sin egen del, men også fordi man småliggjør komplimentet med å avvise det...

Jeg tar til meg nyttårsforsettet og skal også jobbe med det. God helg og godt skiføre. ;)
Lin sa…
smgj: Men det er jo det som er sååå teit. Jeg mener jo bare å korrigere fordi det er feil at jakken er fin. Var ikke meningen å småliggjøre det, men det jo akkurat det jeg gjør :(
Skjerpings!
Anonym sa…
;) Vi får bli bedre til å holde kjeft om det vi ser og takke pent (for at andre ser noe hyggeligere).