Topp 12 miljøvennlige hagegrep - En bærekraftig hage

På Looseley Park er det virkelig innbydende for noen og enhver i kjøkkenahgen.

Og med miljøvennlig så mener jeg grep jeg kan gjøre i hagen for å spare miljøet, hvordan droppe dyre innkjøp samt hvordan booste hagens immunforsvar og kapasitet!
Målet må jo være at når jeg en dag forlater denne hagen så er den i langt bedre stand enn når jeg overtok den. At man hele tiden forbedrer jordsmonn og villkår slik at den klarer seg bedre på egenhånd. 

1. Lag eller kjøp riktig - jord - kompost

Lage
I mindre kvanta er det fullt mulig å lage egen jord. Både varmkompostering av kjøkkenavfall og kaldkompostering av hageavfall er den aller beste måten å forbedre ens egen jordkvalitet. Bedre enn gjødsel og bedre enn all kjøpejord ma kan kan få tak i.

Kjøpe
Når jeg skal kjøpe jord, unngår jeg i størst mulig grad å kjøpe jord som inneholder større eller mindre mengder torv. Torv er langt nyttigere i naturen der den skapes enn i din hage. Les gjerne artikkel fra framtiden.no her eller fra RHS her>
Man kan kanskje argumentere at miljøbombe er i overkant dramatisk, men så lenge det finnes så mange gode alternativer er det jo bare tull å bruke opp denne nyttige ressursen som naturen har brukt så enormt lang tid på å skape.
Om du kjøper jord i lass har du mange leverandører å velge mellom. Det er kanskje noe vanskeligere i sekk, les bakpå sekken for å se torvinnhold.
Plantasjen, Europris og Clas Ohlson selger iallefall torvfrie jordsekker.

2. Endre vanningsrutiner

Venn plantene til tørke ved å vanne skjelden og mye. Plenen har ikke behov for vann annet enn ved etablering. I tørre perioder får jeg gjerne få noe misfarging eller bare flekker, men dette fylles så fort ut igjen at jeg ikke rekker å handle frø en gang.
Jeg lar jorda i potter og bedd tørke litt ut mellom vanning. Målet er å ikke vanne annet enn potter og poteter. Selv kjøkkenhager kan vannes så skjelden som hver 10 dag. Og i Norge hvor vi er velsignet med hyppig regn, kan vanningen gå ganske automagisk! :)
Som sagt trenger de fleste litt bistand ved såing/etablering.

Selv har jeg ikke noen god erfaring med dryppslanger. Røttene bør vennes til å søke seg ned mot grunnvannet og forsørge seg selv i stede for å søke seg opp til den ustabile ofte tørre overflaten.

Om planten først har fått et dypt godt rotsystem kan jeg slenge meg på solsengen og stol-hage i stede for å løpe rundt med tunge kanner og dekorere plenen med stygge signalgule slanger.

Samle
Bauhaus og andre selger systemer for å samle vann. Noen ønsker å ha på lokk for å unngå at bøss og annet faller oppi. Andre vil ha bare et åpent kar for å vaske potter og lignende i. Her må man føle seg litt frem. Har man stor bred åpen tank er det lett å hente ut vann i kanna. Har du en kran i bunnen bør du nok ha en tett beholder som står litt opp fra bakken slik at du får kanna under ved fylling.

Lurt å samle vann!

3. Mindre jordvending og mer dekking

Pløying er noe bønder driver med for å effektivisere bruk av mye land. Dette gir ikke god jordhelse. De nyttige organismer, bakterier og sopper trives kun i jordas overflate. Om jeg snur jorda med spavenning rote jeg til strukturen og løfter opp død jord og begraver nyttige sopper og bakterier som ikke tåler så dype vilkår. Om man skal gjøre om en større plenområde til bedd er det kanskje enklest å spavende, men la det gjerne bli med den ene gangen og la jorda bygge seg opp. Et alternativ om man er veldig tolmodig er å dekke jorda med sort plast e.l. Jeg er ikke tolmodig så det er ikke noe for meg. Iallefall ikke før jeg får kjøpt dette småbruket.

Bruk gjerne en greip for å løsne jorda før du planter. Røtter digger luftig jord!
Ved å ha løs jord som får være mest mulig i fred og fri fra spavending vil du minske behov for både vanning og gjødsling. Jippi!
Friske planter blir ikke så lett angrepet av skadedyr og sykdommer så her kan du og plantene vinne også over langen!

Jorda vil ikke være bar. Det er en stor trussel særlig mot utskylling av både jorda selv og næringstoffene i den. Jorda vil helst være dekket av planter. Forsøk å dekke under trær og busker med enten dekke (bark, kvistkutt, grus, løv, gressavklipp) eller bunndekkere (Myske, gravmyrt, eføy, småbiota, klatrebeinved. Evt litt høyere Hosta og Stormarikåpe)
Dekker du ikke vil jorda fikse det selv med alternativer som løvetann, syre, groblad og skvallerkål. Your choice!

Et alternativt dekke er grønngjødsel. Dette er nitrogenfikserende planter som såes på områder som ikke skal brukes til noe dette kommende kvartalet. Det er mye frø å velge i og de har litt forskjellig funksjon. Felleskjøpet selger billige frø. Perserkløver og Honningurt er mine favoritter. Perserkløver er flott å så sen sommer. Plantene visner ned og dekker jorda mot utskylling og ugress frem til neste vår. Da vender jeg restene ned i jorda og lar marken gjøre jobben. Raker over og vips, ferdig såbedd.

4. Skaff hjelp fra innsekter og dyr

Ved å legge litt til rette for innsekter og ville dyr i hagen får jeg ikke bare god karma :D men også en naturlig hjelp med skadedyr. Også masse god underholdning underveis.

Jeg har satt opp fuglekasser og fuglematere. Fugler spiser skadedyr!!!

Det er lurt å et område i hagen der man dumper litt røtter, vedkubber og lar brenneslen gro. Bak garasjen eller noe slikt et sted litt unna beddene. Du kan også lage en liten kasse som passer pinnsvin. Pinnsvin er min favoritt, de spiser småsnegler og det er jeg intressert i! Frosk og padder skal også ta sneglebarn, så her er det bare å åpne dørene!

Dyr og insekter trenger vann, mat, ly og et sted å oppdra ungene. Jeg forsøker å tenke helhetlig når det gjelder å få inn fler dyr i hagen. Mangler bare en liten dam og noen gode trær å sitte i så hjelper det nok!

Gro innsektsvennlige planter. Dette gjøres enklest ved å velge enkle (ikke fyldte) blomster. Så når man handler feks roser og Georginer, finn noen som har en enkel ring med kronblader og ikke disse tett fylte ballene. Ofte står det stempel på lappen hvilke som har mye god nektar. Særlig populære hos meg er Solsikker, Valmuer, Lavendel og Lungeurt. Forsøk å ha så lang sesong som mulig. Det er særlig starten av sesongen som er vanskeligst for innsektene, så her kan man virkelig spe på!

5. Lag egne planter

Den beste effekten i beddene mine oppstår når jeg har flere av hver plante plantet i en gruppe. Men når jeg drar på hagesenteret står jeg ofte med 10 forskjellige planter i kurven. Så da må man jo bare ta tiden til hjelp. Noen planter har jeg kjøpt store og delt allerede før de kommer i beddet.
Noen tar jeg stiklinger av sånn som Lavendel når jeg vil forøke antall planter på kort tid.
Det er også veldig spennende å samle frø. Jeg har ikke enorm suksess i å så stauder innendørs. Innen det spirer har jeg et grønt algebelegg på jordoverflaten. Så i stede sår jeg i litt store potter og setter ut i snøen før jul. De står i skyggen og er dekket med markduk. Disse tar jeg enten inn på planterommet i kjelleren tidlig vår eller lar dem bare stå der å spire selv.
Sånnt blir det herdige planter av.
Om plantene har blader som er lette å skille fra ugress kan jeg samle frø også spre dem direkte der jeg ønsker planten.
Jeg er dog veldig nærsynt og har nok lukt en enorm mengde prydvekster... :)

Mange stauder har godt av deling, disse har jeg enkelt delt med hell: Hosta, Iris, Epimedium, Euforbia, Verbena, Daglilje, Sedum, Primula, Salvie, Geranium og Ridderspore. Det går fint å være litt hardhendt under delingen. Pass bare på at det er litt rot og plante på hver del. Delingen bør foregå i fuktig vær når planten ikke er i høy fart. Vår eller høst er sikkert lurest.

Lage lavendelhekk tenkte jeg!

6. Lag egen mat

Grønnsakene vi kjøper på Rimi kommer ofte langveisfra. Den har kanskje kjørt en forurensende bil fra sydeuropa. For å klare turen er den ofte avlet for nettopp det. Å holde seg godt i transport. Og kanskje for å se svær ut. Så det jeg ender opp med er å betale for en sak med lavt næringsinnhold, høyt vanninnhold for å se svær ut og gjerne litt sprøytestoffer på kjøpet. Da er det langt bedre å dyrke små flotte grønnsaker med høyt tørrstoff og masse nyttig næring. Bra for meg, familien min, komposten min og bra for miljøet!

Å dyrke grønnsaker krever mye av jorda, men så er det langt fler fordeler som veier opp.

Jeg begynte med tomater og poteter i potte. Plutselig hadde jeg en liten potager som plutselig ble til en storstilt (i min skala) kjøkkenhage. Jeg liker å safte, sylte og koke det jeg plukker inn derfra, men det aller beste er de grønnsakene jeg kan putte rett i munnen der ute i kjøkkenhagen. Sukkererter, plukksalat, bladpersille, jordbær, sitronverbena og cherrytomater.

En sen høstkveld i kjøkkenhagen!

7. Del planter med andre

Hagefolk er de mest gavmilde jeg kjenner. Jeg har knapt besøkt noen uten å komme hjem med armene fulle av små skatter. Avleggere, frøkapsler og små nydelte planter.
Del med naboen og venner.

8. Gjødsle økologisk

Økologisk gjødsling vil styrke jorda ikke bare denne ene gangen, men på sikt. Særlig kompost og feks kugjødsel. Sett deg inn i anbefalt gjødselmengde på posen/flasken før du gjødsler. Hønsegjødsel i pelletsform er feks mye sterkere enn samme mengde kugjødsel.

Jeg lager også min egen gjødsel ved å plukke inn en bøtte brennesle. Helle over vann til det dekker og la det stå 14 dager. Det lukter forferdelig men så er det forferdelig gratis. Jeg blander ut i et forhold 1 del brenneslete og 10 deler vann. Dette bruker jeg på nytplantede / nyetablerte planter. Gjødselen inneholder mange gode næringsstoffer og oppfordrer til et godt rotsystem.

Før du gjødsler bør du luke. Ikke vits å kaste bort gjødsel på ugresset som jo vil digge tilskuddet like mye som de plantene du ønsker for pryd og nytte.

Når jeg besøkte Lost gardens of Heligan fikk jeg se svære hengerlass med tang. Denne la de i store hauger, dekket og lot ligge en god periode. Så legges denne på i rader og under busker der den brytes ned gjennom vinteren.

Er du så heldig å kjenne noen du kan kjøpe fersk gjødsel av så gjør gjerne det, men den bør være omdannet og luktfri før du bruker den. Ett år er anbefalt. Jeg lager en haug og dekker med noe plast. Dekkingen er viktig eller skylldes alle godsakene ut. Når jeg besøkte Tatton Park sin berømte kjøkkenhage i våres spurte jeg hva de hadde gjødslet med (det lå spredd under frukttrærne) og det var 1 år gammel hestegjødsel fikk jeg fortalt.

Nygjødslede pæretrær

9. DIY - gjenbruk

* Såpotter kan like gjerne være brett du har handlet blåbær, kjøttdeig, yoghurt og boksmat i. Husk bare å lage dreneringhull.
* Lag dine egne potter av avispapir
* Oppbevaring av frø kan gjøres i Cornflakesesker klippet i to og justert litt.
* Lag dine egne frøposer
* Kjøp hageustyr på loppemarked, rustikt vakkert og ofte i knall kvalitet
* Lag klatrestativ til erter, bønner, sukkererter og erterblomster av lokal kvist i stede for langreiste bambuspinner

Man trenger ikke snorrette bambuspinner for å lage klatrestativ til erteblomstene

10. Rett plante på rett sted

En plante som er lykkelig klarer seg i stor grad selv uten gjødsel, sprøyting og annen oppfølging. Observer beddene dine og noter bak øret hvilke som er solutsatt, vindutsatt, i skygge store deler av dagen, tørre og våte, tung eller lett jord.
Så når du så handler plante sjekk lappen hvilke villkår planten ønsker seg. Handler du på et lokalt gartneri har de nok også gode råd å gi til dine villkår.
Når man har holdt på en stund vil man google navnet på planten og sikre at man vet hvilke type villkår som finnes på plantens opprinnelsessted. Trives den i myrer og elvebredder, så vil den ikke trives i ett tørt sandbedd uansett hvor pent den matcher inn fargemessig.

Det sies også at arter som vokser villt i Norge vil lykkes langt bedre her enn andre og dermed trenge mindre oppfølging.

Når jeg flyttet inn i denne hagen var jeg ganske rådvill. Dog så jeg at alle naboene hadde svære Rhododendroner med sunne blader. Flere av dem har også epler. Så bare der fikk jeg tips til to planter jeg vet fungerer i jorda her, samt noen å låne bier med støv på bena av :)

11. Handle av lokale gartneri heller enn fabrikkproduserte planter

De store kjedene bestiller svære kvanti fra enorme drivhus lenger syd i Europa. Disse plantene er pumpet fulle av vann og næring for å klare turen på bil, båt og tog opp hit til Norge. Sansynligvis har de aldri sett solen live før de kommer i hagen din. Disse plantene vil trenge mye stell og oppfølging for å finne seg til rette. Til forskjell - de lokale små gartneriene selger ofte egenproduserte planter som har stått ute et par år i norske vintere. De klarer seg utmerket ute her hos oss og vil lett slå ut håret og synge med!

Selv de avskårne blomstene du kjøper i butikken om sommeren er fra laaaangt unna våre farvann. Jeg driver å maser på våre lokale blomsterbutikk om de selger norske buketter bare for å heve etterspørselen.
Visste du at Blomsterhagen på Abildsø lager fantastisk vakre buketter av egendyrkede blomster? Jeg har handlet av dem og gitt bort flere ganger og det er alltid helt spesielle buketter!

Krev norske lokale varer, det er jo vi forbrukerne som bestemmer...

Handle planter av noen som produserer dem selv!

12. Unngå svartelistede prydplanter

Noen prydplanter trives veldig godt i de fleste forhold. For godt. De har en rasende flott evne til å reprodusere seg og i de fleste tilfeller lar de seg ikke luke bort med vanlig håndkraft. Herunder er altså disse svartelistede plantene. Man har dem i hagen, også vips så er de i grøfta, også plutselig er de i skogholdtet og i halve skogen. Faren er altså når de har hoppet over gjerdet og med sin voksekraft utryddet de vekstene som vokser der naturlig. 

Dette skjer jo i både plante og dyrelivet med jevne mellomrom, men siden vi med hage har så masse vakre planter å velge mellom, ja så bør vi unngå de som er svartelistet. 

Botanisk hage har et eget område der de viser og forklarer hvilke det gjelder. Av de jeg liker best er Gullregn, Gravmyrt og Rosa rugosa. De er fiiiine. Har du allerede noen svartelistede planter og du liker dem veldig godt bør du sørge for at de holdes i sjakk. Finn ut hvordan de formerer seg. Er det via røttene bør du kasse dem inn med feks metalplater. Er det med frø, så bør du klippe av visne blomster før de setter frø. Som eier av disse plantene har du altså ett ansvar. 

Om du ser at andre har svartelistede planter må du gjerne opplyse eierene om listen, men for all del, ikke grav plantene opp uten å spørre først ;) 

Jan Sølve som ønsket seg dette 12 punktet har tidligere gjesteblogget her om disse svarelistede >

Se også denne oversikten >

Som du sikkert har forstått er dette noe jeg er svært interessert i. Jeg har ennå mye å lære, så om du har flere tips så setter jeg svært pris på om du kommenterer under!