(NEEEEI tenker jeg inni meg)
Dette var forrige torsdag og jeg sa ja til nok en ting jeg egentlig ikke skal drive med på jobben. Og jeg fikk selvsagt ikke gjort det jeg hadde lovet andre.
Hva er det egentlig som skjer med meg?
Jeg har passert 40 og jeg har fortsatt ikke kompetansen om hvordan si nei...
Og nå som jeg er voksen så forventer jo folk at man klarer å gjøre rede for seg.
Ikke denne damen tydeligvis, ikke ennå... men snart!
De siste 4 ukene har jeg gradvis fått fysiske tegn på at jeg psykisk er helt utslitt.
Jeg forsøker å gjøre alt som trengs på jobben og det vil igjen si harelabb på alt og ingen kvalitet på noe.
Er det ei slik jente jeg ønsker å være?
NEI det er det ikke.
Jeg tror det var Dale Carnegie som en gang sa; "Den som ikke kan håndtere stress dør tidlig".
Vel, jeg har MYE planer for min pensjon, så her er det bare å brette opp armene!
Så det jeg nå har gjort er å sette meg ned i 14 dager og virkelig notere alt jeg bruker tiden min på hver dag. Et slags dagsregnskap.
Og vet du hva?
Halvparten av det jeg gjør hver dag skal jeg egentlig ikke drive med.
Og når jeg tillsto dette til en kompetent kollega sa han: Du jeg har ledige ressurser jeg kan godt hjelpe deg med noen av disse oppgavene.
Herrejemeni, er det virkelig så enkelt å delegere?
--------
Huskeregler
Her er huskereglene jeg bruker når jeg har dratt meg selv nærme den berømte veggen. (nei det er ikke første gangen)
1. Lage dagsregnskap, kan noe delegeres/utsettes til over jul
2. Leve i dagtette rom (ikke lov å tenke på i går eller i morgen bare her og nuh)
3. Fylle fritiden med noe spennende, en gammel/ny hobby, en sport med adrenalin osv
4. Ta ut en feriedag her og der til å rekke å ta meg inn mellom slagene
5. Sørge for å få frisk luft og dagslys minimum 2 timer ute hver helgedag
6. Trene 2 ganger i uken (lenger enn 30 minutter)
7. Lag gjøremålslister der jeg bruker higlightermarker over oppgavene som er utført, da lyser de opp!
8. Om jeg gruer for noe/redd for noe; Hva er det værste som kan skje?
9. 90% av det vi bekymrer oss for skjer ikke, spørre meg selv, hvor sannsynlig det er for at det vil skje. (regnet ut at det er 0,02% sjanse for at Jacob blir påkjørt av en bil når han sykler til skolen)
10. Sove lenge hver natt og spise sundt! (+ B vitaminer og Magnesium tilskudd)
11. Om jeg er brå og gjør noen feil pga kort lunte, må jeg gå umiddelbart/ring å si unnskyld og forklare hvor jeg er. Ikke lov å gå å male på dette også.
12. Om jeg ikke tenker YES, dette er kult, dette vil hjelpe meg og teamet mitt, ja så skal jeg si NEI.
Ærlig?
Og så kommer det vanskelige.
Skal jeg være ærlig med de rundt meg at jeg er stresset og at jeg sliter fysisk og psykisk?
Fortelle at jeg ikke klarer å holde på mat, at jeg ikke får sove og at derfor er humøret og lunten så veldig opp og ned??
Vel her er erfaringene mine like disse 2 gangene jeg har vært her.
Man må se ann folka.
Noen har vært der før selv og vet AKKURAT hvordan det er. De tar med seg litt av oppgavene dine og løper stille rundt deg og rydder.
Noen har ikke vært der og kan ikke for sitt bare liv forstå hvorfor man trasker inn i denne fellen med øynene åpne igjen og igjen. Stress har de, men de lar det rett og slett ikke gå inn på seg.
De ser litt skrått på meg og håper det går over snart slik at de kan lesse mer oppgaver min vei.
Det finnes sikkert de midt i mellom også. Det er skjelden svart hvitt.
Jeg må rett og slett se ann. Noen ganger blir jeg veldig overrasket over at så mange rundt meg er i akkurat samme situasjon. Og fra å grue i flere dager for å fortelle det står vi plutselig å diskuterer sovete etter 3 minutter. :)
Jeg tror jeg tør si at jeg er oppe av gropa. Jeg er iallefall på vei oppover igjen. Om to uker og litt reiser jeg til mitt elskede England for å rømme fra alt og alle.
Ingen jeg må smile til, ingen jeg må hjelpe, ingen som ber meg om noe, ingen som måler kvalitet på det jeg gjør, sjekker om genseren står til buksa og om håret har liggeskill i dag også.
Meg, et spa, en hest, noen julekranser i et vakkert herskapshus, gode store frokoster og noen konserter i et kapell. BARE de tingene JEG har lyst til.
Fordi jeg fortjener det!
 |
| Om du savner meg i bybildet om noen uker ligger jeg i bassenget her til lading. Bildet har jeg lånt av Cliveden House |
Kommentarer
GOD TUR! Anne