Fine lille hunden vår er fortsatt en valp. Så sosialisering er viktig. I dag ble det kanskje litt voldsomt!
Dagen begynte med togtur til Oslo. Etter et par superskumle rulletrapper tok vi t-banen til Majorstua. Inn på kontoret og hilse på masse folk. Så ny tbanetur til Oslo S, busstur til Vippetangen også ferge til Hovedøya. Der badet hun og svømte, gikk tur og tok en lur. Så ferge, buss og 2 timer tog. En tur i bilen og opp i ei jolle som tar oss over fjorden til hytta der vi skal tilbringe noen dager.
Puh.
Hun har aldri kjørt kollektivt, svømt eller hengt på Oslo S sammen med hundrevis av andre reisende tidligere.
Tipper hun kommer til å digge å komme seg i buret i kveld.
Cleo har bodd hos oss i snart 1 måned nå. Hun har rukket å bli godt kjent og blir stadig tryggere og tøffere.
Hun har sluttet å legge seg langflat ovenfor fremmede
Hun har sluttet å være stille når hun ser nye folk/dyr/bevegelser/skyer/helikopter/katter
Hun har endelig begynt å spise godt
Hun har endelig fått klippet neglene sine
Hun har fått sin første redningsvest
Hun har badet for første gang hos oss (både i havet og i badekaret)
og hun har fått sin første kjærest
…. alle de riktige tingene altså!
Valpekurs
Vi har nå kommet halveis i valpekurset og det går strålende. Hun bjeffer ikke lenger hele kurskvelden igjennom og roer seg langt raskere. I starten var instruktørene veldig skumle (plassert i kategorien ny og skummel), men nå hilser hun på strak pote!
Det er Jacob som er hundefører og jeg som er Jacobfører. Ikke alltid like vellykket da vi alle tre er litt utolmodige. Vi gjør vårt beste og så langt ser det bra ut!
Hun kan nå sitt, dekk, bli (med kort bånd), "se her" og enkel innkalling.
Hun lærer fort og liker det.
Dog blir hun også lett lei. Det må være MYE godbiter og GODE godbiter (fiskekake er favoritt) og det må være morro og masse ros. Tid er også viktig. I stede for å si sitt sitt sitt sitt så må man si det en gang, med både tydelig vokal og tegn, også vente til hun adlyder. Selvom det kan ta litt tid.
Er godbiten god nok gjør hun sitt dekk sitt dekk se her sitt dekk sitt dekk på ca 1 sekund.
På mandag denne uken var vi på bytrening. Poenget her er å bli vant til bybildet fra en tidlig alder slik at det ikke blir skummelt og utrygt senere. Vi fikk vist henne travle bybilder, parkeringsgarasje, skumle nettingtrapper, togperronger, underganger, heiskjøring, barnevogner, skateboards, sparkesykler, gangfelt, svingdører osv. Hele tiden småtrening med sitt dekk bli.
Første besøk hos vetrinæren
I går var vi også hos vetten for første gang. Samme vetten som avlivet Bilbo for oss, så jeg føler at hun kjenner jeg godt og motsatt!
Godt å ha en vett man stoler på!
Hun gikk igjennom Cleos kropp og papirer og var strålende fornøyd. En mønsterpasient sa hun. Cleo sto stille og pent og lot alt skje. Det eneste jeg fikk korreks på var tannsten. Hun har masse tannsten for alderen. Jeg fikk med tannbørste (microfiber klut fingerbøl) og tannkrem hjem. Kanskje det er alle godbitene hun har fått med treningen.
Ellers kunne vetten også fortelle at Cleo holder på å få sin første løpetid. Hun er hoven bak samt at hun slikker seg mye. Hun er også litt rastløs, hun finner liksom ikke en god hvilestilling. Godt Jacob er ferdig på skolen snart så slipper hun å vifte rundt inne i buret.
Kjærsten
Og som om det vetten sa var et cue, så dukket nabohunden Tammy opp på terassen samme kveld. VELDIG vennlig Tammy. Cleo synes han er dritkjekk, men kanskje litt pushy. Vi endte med å bringe Tammy trygt hjem. En valp kan ikke få valper Tammy. :)
Tror nok ikke det var siste gang han gjestet oss!
Hver morgen før vi går på skole og jobb har vi alle 3 smilt og ledd en masse. Jacob er superlett å få med ut på tur og tar sitt medeierskap med stor iver. Alle deltar flott i oppdragelse og kos!
Vi skal nå begynne å oppdra oss selv og fine Cleo. Vi begynte på valpekurs i går. Jeg vet at vi skal gå for positiv forsterking som metode, men som gammel hundeeier er jeg nok bedre på straff metoden. Jeg synes derfor disse videoene var veldig kjekke. Nyttige verktøy for å forstå hvordan positiv forsterking fungerer i praksis.
Jeg synes særlig alle disse videoene er gode, men dette er mine favoritter og områder vi skal jobbe med i tiden fremover!!
Sitt
Lære valpen første steg i innkalling
Sosialisering av valpen - møte folk
Å lære hunden å ikke trekke på tur
Trene på å få besøk uten at hunden hopper eller bjeffer
Ganske nøyaktig et halvt år siden mistet jeg min fine bestevenn Bilbo. Og nå selv om vi kanskje ikke var heeelt klare, så dukket det opp en perfekt hund.
Hun er tispe, hun er ikke helt valp (6 måneder), renslig, sosialisert, rolig, spretten, nyskjerrig, tøff, vurderende, hvit, liten og utrolig vakker.
Hun er en Dvergschauser. De går for å være en stor hund i liten innpakning. Vi håper det!
Denne gangen er eierforholdet delt. Jeg deler den med Jacob og Mamma. Jacob trenger hjelp med lekser og mamma trenger en turkompis, så dette blir jo full klaff hele veien rundt.
Jeg kjenner ikke rasen. Jeg har aldri hatt valp. Jeg har ikke mye tid til å virkelig være masse hjemme med henne i sommer. Hun må rett og slett bare henge på i vårt travle liv. Jeg håper det passer henne og at hun ikke blir stresset av å bli hevet rett fra mor til en travel familie.
Vi starter valpekurs allerede en uke etter vi får henne. kremt. Ja skal tidlig krøkes sier man.
Jeg håper det er med hunder som med barn, at jo mer de er med rundt når de er små, jo roligere og bedre vant med alt blir de.
Vi har hatt en koselig gjest på besøk i helgen. Hun heter Fanta og er helt perfekt!
Som seg hør og bør krever fin hund en skikkelig tur og jeg fikk derfor lurt med meg gutta ut på tur.
:)
Ja nå har vi snart vært en måned uten hund. Savnet av Bilbo er en ting, men også savnet av en hund er sterkt. En venn som følger med rundt forbi, passer på når mor er alene hjemme, forlanger turer selv i regn og en som kommer bortom sofaen og tigger om litt kos. Disse tingene savner vi veldig.
Så with no further ado.... vi har bestemt oss for å skaffe ny hund.
Siden flere i familien er allergiske må hunden være "allergivennlig" og siden flere av de samme er litt redd hund og da særlig valp er vi på jakt etter en litt mer voksen hund. Vi vil også ha en hund som er glad i å trene lydighet/agility og som ikke er suuuper stor og sterk fysisk.
En omplasseringshund eller en fortvert avtale kunne være en god løsning.
Jeg tenker på denne nye hunden hver dag hvert sekund, men vi skal nok forsøke å vente til over sommern eller i sommer. Men skulle det dukke opp en perfekt en, så gjør vi det egentlig når som helst. Her er noen av rasene vi titter på i prioritert rekkefølge: Schnauzer (mellom elle dverg) Puddel (mellom/dverg)
Forskjellige doodles (blandingshunder med puddelpels fra mor eller fra)
Irish Softcoated Wheaten Terrier
Kerry Blue Terrier
Forskjellige vannhunder (men de er så store)
Jeg sitter time ut og time inn på finn.no og omplassering.no
Også har animal planet flotte små filmer. En per rase som er veldig kort og godt innblikk i en rase.
Vi er så heldig å få dele denne nye hunden med min fine mamma og pappa som er veldig hundeflinke folk, så det vil jo lette litt i hverdagen.
Om du har noen tips og erfaringer rundt allergivennlige raser, valper og omplassering så setter jeg veldig pris på det. Vet du om en hund som passer våre behov som trenger nytt hjem, så roooop ;)
Du har kanskje sett at det ikke har vært særlig frekvens på innleggene her i det siste. Og det er en helt naturlig forklaring. Min fineste bestevenn Bilbo er død. Det er snart to uker siden, men sorgen og savnet er fortsatt der. Sterkt.
Jeg føler meg ikke særlig kreativ og delende midt oppi dette, så derav mangel på innlegg.
All denne smerten føles helt naturlig. Det SKAL gjøre vondt å miste noen som betyr så mye. Noe annet ville være rart, og for meg helt feil.
Som en hundeeier er dette valget om at nå er det nok, en prøvelse. Nok vondt er nok vondt, han må få slippe. Å ta den avgjørelsen er kanskje det vanskeligste man gjør. Men som hundeier er det en plikt man må forvalte med omhu. Hunder er flokkdyr. De vet at det å vise smerte er et uklokt trekk for da vil noen andre ta over plassen veldig raskt. Hunder er derfor ofte veldig tapre helt til det siste.
Bilbo fikk en indre blødning på slutten og alle blodverdier stupte. Han hadde store smerter og operasjon ble ikke vurdert i en alder av 14 år, med halv lever og en halv nyre.
Han spiste ikke, orket ikke gå tur, logret ikke og var knapt en skygge av seg selv.
Så da var det min plikt å gjøre det rette. Selv om det føles så forferdelig feil.
Vi skal nå slikke våre sår en tid, også kommer vi nok til å jakte på en ny hund. En valp eller en omplasseringshund eller en forhund. For noen må jeg ha å øse all denne omsorgen over.
Jeg trenger en venn som ikke ser på meg med et kritisk blikk. Som ikke krever at jeg spretter opp og tar initiativ til å løse alle komplekse problemstillinger. En som blåser i om håret henger laser eller genseren er nuppet og uten passform. En som hopper av glede når jeg hinter om kveldstur i natten. En som trøster når man er sliten og lei. Og en som passer på meg når jeg er mørkeredd og pysete.
Det skal være en særs bra hund som skal få gå i Bilbo sine store fotspor.
Tusen takk for en fantastisk flott tid Bilbo min!
Bilbo og Jacob sin første tur
Bilbo og meg på ruta vår på Bygdøy
Hyttehunden Bilbo på hytta
Bilbo elsket å trene og var alltid oppmerksom
Langhåret skihund på Hafjell
Bilbo elsket snø. Målet er nok å vaske barten, men han gjorde dette med en åpenlys fryd.
Høsthund i fjellet
Brødrene brothers i kveldssolen på hytta
Bilbo og fine Fanta
En lang St.Hans feiring gir slitne karer
Hele familien samlet i fjellet
Langrennstrener Bilbo
Båthunden ved Vrengen
Kommer dere snart?
På vei opp Rotsethornet i Volda
Kan jeg gå å legge meg snart?
Elsket å bade. Ikke like lett i dønningene på Mølen
Sover i teltet på Vestlandet ett sted
To slitne karer opp Hestehornet i Volda
Furet værbitt på Muen.
Agilityhunden
Opp Bitihorn
Klippet etter alle regler av oppdretter på Softeng
.jpg)
