En venn mindre

Du har kanskje sett at det ikke har vært særlig frekvens på innleggene her i det siste. Og det er en helt naturlig forklaring. Min fineste bestevenn Bilbo er død. Det er snart to uker siden, men sorgen og savnet er fortsatt der. Sterkt.
Jeg føler meg ikke særlig kreativ og delende midt oppi dette, så derav mangel på innlegg.

All denne smerten føles helt naturlig. Det SKAL gjøre vondt å miste noen som betyr så mye. Noe annet ville være rart, og for meg helt feil.

Som en hundeeier er dette valget om at nå er det nok, en prøvelse. Nok vondt er nok vondt, han må få slippe. Å ta den avgjørelsen er kanskje det vanskeligste man gjør. Men som hundeier er det en plikt man må forvalte med omhu. Hunder er flokkdyr. De vet at det å vise smerte er et uklokt trekk for da vil noen andre ta over plassen veldig raskt. Hunder er derfor ofte veldig tapre helt til det siste.

Bilbo fikk en indre blødning på slutten og alle blodverdier stupte. Han hadde store smerter og operasjon ble ikke vurdert i en alder av 14 år, med halv lever og en halv nyre.
Han spiste ikke, orket ikke gå tur, logret ikke og var knapt en skygge av seg selv.
Så da var det min plikt å gjøre det rette. Selv om det føles så forferdelig feil.

Vi skal nå slikke våre sår en tid, også kommer vi nok til å jakte på en ny hund. En valp eller en omplasseringshund eller en forhund. For noen må jeg ha å øse all denne omsorgen over.

Jeg trenger en venn som ikke ser på meg med et kritisk blikk. Som ikke krever at jeg spretter opp og tar initiativ til å løse alle komplekse problemstillinger. En som blåser i om håret henger laser eller genseren er nuppet og uten passform. En som hopper av glede når jeg hinter om kveldstur i natten. En som trøster når man er sliten og lei. Og en som passer på meg når jeg er mørkeredd og pysete.

Det skal være en særs bra hund som skal få gå i Bilbo sine store fotspor.

Tusen takk for en fantastisk flott tid Bilbo min!

Bilbo og Jacob sin første tur

Bilbo og meg på ruta vår på Bygdøy

Hyttehunden Bilbo på hytta

Bilbo elsket å trene og var alltid oppmerksom

Langhåret skihund på Hafjell

Bilbo elsket snø. Målet er nok å vaske barten, men han gjorde dette med en åpenlys fryd.

Høsthund i fjellet

Brødrene brothers i kveldssolen på hytta

 

Bilbo og fine Fanta

En lang St.Hans feiring gir slitne karer

Hele familien samlet i fjellet

Langrennstrener Bilbo

Båthunden ved Vrengen

Kommer dere snart?

På vei opp Rotsethornet i Volda

Kan jeg gå å legge meg snart?

Elsket å bade. Ikke like lett i dønningene på Mølen

Sover i teltet på Vestlandet ett sted

To slitne karer opp Hestehornet i Volda

Furet værbitt på Muen.

Agilityhunden

Opp Bitihorn

Klippet etter alle regler av oppdretter på Softeng

Bestiser

Sliten etter sykehusopphold i fjor

En tåket tur i snøet fjell - bilder

Gosh for en våt og vakker opplevelse dette ble! En tur til Blefjell for en deilig og avslappende helg sto på programmet denne helgen. Lørdag var veldig våt, mens i dag søndag ble langt bedre enn både håpt og meldt. Kameraet fikk være med ut i lørdag og her er noen av bildene.

Fine Bilbo var med og selv om snøen var dyp så klarte han seg flott. 

Blestølen var startpunktet på turen, dette er ved inngangsporten :)

Furuene var dekket i små vanndråper og de så nesten grå ut på avstand av alle vanndråpene! 

Vi sendte en kjentmann ut først slik at vi visste hvor vi kunne gå og hvor vi ville plumpe. 

Trolsk stemning

Innkallingstrening av hund

Nå skal jeg prøve meg på noe nytt. Jeg skal tipse om en hundetreningsmetode. Den er ikke engang min. Jeg bare vidreformidler det jeg lærte på Asker og Bærum Hundeskole og som vi nå har praktisert i 8 år.

Min hund var da 6 år gammel omplasseringshund og en sterk hannhund av en terrier. Jeg hadde stort behov for bistand da vår fine hund var på vei til å ta over hele familien.
Og hjelp fikk jeg.
Det meste av det vi lærte var viktigst å utøve i starten og ikke så mye nå lenger. Men det vi fortsatt gjør hvert år, hver august/september, er innkallinstrening.

Det du trenger er en hund som er litt flokkorientert og noen godbiter i lomma.
Dersom du allerede har innkallingen på plass, er dette en noe tung metode i hverdagen. Fungerer mest for de som allerede har innsett at dette er et problem man må få løst.
Min hund er 72% gjeterhund og responderer maxx på denne metoden.
(Jeg vil nesten tro at dersom du har en jakthund som går jakt, at det antakelig er feil at hunden flyr rundt og passer på hvor du er, men dette har jeg ikke kompetanse på, har du?)

Poenget med metoden er altså å gjøre hunden trygg på at du har skumle hensikter og stikker av fra flokken (han) i tide og utide. Du er altså utrolig uforutsigbar.
Man spiller altså på hundens trygghet i flokken.

Gjør hunden utrygg på dine bevelgelser og handlinger

Våre favorittgodbiter Provit Lever.

Ha lomma full av godbiter, bra godbiter (viktig)
Gå tur til du kommer til et sted det er greit å slippe hunden og der det ikke er noen andre hunder
Slipp hunden
Hunden løper kry avgårde og lukter på alt mulig spennende
Sakk forsiktig bakover. Og uten å knekke en kvist lister du deg bak et tre og gjør deg så liten som mulig
Etter en stund finner hunden ut at "Shit hvor er mamma/pappa?" og begynner å lete etter deg
Ikke avslør deg selv om du ikke virkelig virkelig må 
Hunden vil rote litt i starten, men du har jo godbiter i lomma, så etter litt roting finner han deg.
Så er det masse masse ros og godbit på hunden.

Selv om han bruker litt tid, så får han godbit i starten. På sikt kan man holde igjen om han roter lenge eller er ukonsentrert. Pass på i starten at du ikke gjemmer deg for vanskelig, men om han ser deg med en gang, gidder han ikke å lete. Finn mellomtingen :)

Dette kan man gjennta en 4-5 turer og til du ser at hunden hele tiden følger med hva du driver med. At han ikke lenger stoler på at du pusler etter i fast tempo, at hunden har deg i sidesynet hele tiden. Kommer tilbake og sjekker hva som skjer, dersom du sakker av.

Innkallingstreningen
Når du har hundens oppmerksomhet når han er løs går man videre til selve innkallingen.
Finn et ord du liker, feks KOM. Innkallingsordet er hellig. Du får ikke bruke det i tide og utide, bare når du virkelig virkelig vil ha ham til deg fort.

Når du neste gang er ute på tur, hunden går løs og holder kontroll på hvor du er, så roper du innkallingsordet høyt og tydelig, også løper du alt du kan i motsatt retning. Det er viktig at hunden din ser at du stikker av. Det er nemlig viktig at han skjønner at "nå stikker hun søren meg av" hver gang du roper ordet.
Siden du løper vil hunden antakelig løpe etter. Ikke rop ordet flere ganger under en innkalling, bare den ene første gangen. Gjem deg slik at hunden må finne deg. Det gjør ikke noe om han ser hvor du løper å gjemmer deg på denne. Når hunden kommer helt frem til deg gir du masse godbit og ros. Han vet fra forrige fase at når han finner deg, får han godbit!

Poenget her er altå at i det du roper og starter å løpe skal hunden sette etter deg. Gjem deg mer og mer vanskelig og forlang mer og mer fart før hunden får godbit.

Gjennta dette ca 30 ganger hver dag i ei ukes tid og du får til og med hunden til å glemme andre hunder. Han vet, at ide du roper høyt og tydelig KOM så stikker du av. Han har gjort det sååå mange ganger at han ikke lenger tenker, han bare reagerer. Jeg har en sterk hannhund og selv med løse tisper i nesa får jeg denne til om jeg gjør denne metoden skikkelig og så mange ganger (100-150).

Også får du litt god kondis på kjøpet. :)
En annen ting som er smart med denne metoden er at hunden får gjøre en av sine favoritt ting, Søk. Det vil gjøre hunden mer tilfreds og langt mer sliiiiten etter trening. 


Min mann og sønn er ikke like glad i metoden da de også må være med på løping og gjemmingen ;)

Jeg må også få lov til å anbefale http://www.hundeskolen.com/ de er utrolig dyktige og etter et par kurs der hadde jeg full kontroll på fine Bilbomin!

Bilbo stor og litten tar gjerne en utfordring!

Denne aller fineste hunden er en Irish Softcoated Wheaten Terrier. Og da med trykk på Softcoated. Pelsen hans er den aller mykeste du kan tenke deg. Nesten som englehår! Og sååå god å kose på!

Jeg (ehh frisøren) klipper han 3-4 ganger i året. Men nå blir det nok mer 5-6 ganger. Hver andre måned kanskje. Shave alt av! Han blir supervarm med all pelsen på og peser og sliter.
Alle Wheaten frisører jeg har vært hos er veldig motstandere av barbering. De skal jo ha skjørt og slengbukser må skjønne....
Jeg har heldigvis funnet ei mirakeldame som heter Randi. Hun klipper han slik jeg vil og er supersnill med Bilbo. Andre har vært ganske så mye mer hardhent med ham, og han bøller tilbake, også har man det gående. Saken med Bilbo er at han tar en utfordring for å si det slik. Om du prøver å sette han i respekt så svarer han med samme adferd. Kjefter du så kjefter han. Er du myk og snill så er han... Enkelt så lenge man vet!

Den aller mykeste pelsen!

Før klipp

Og bare noen få timer senere; Etter
Ehh når jeg ser etter ser alt litt feilproposjonert ut når hun ikke klipper ansiktet hans noe særlig. Det får vi huske å få gitt beskjed om på juniklippen!

Bursdagshunden Bilbo

Ute på dagens morgentur!

I går fylte vår kjære fine Bilbogutt 14 år. Det skjedde så masse i går så jeg rakk aldri å skryte om det da!
Vi fikk Bilbo som omplasseringshund når han var 6 år gammel og han og Jacob har vokst virkelig fint sammen. Bilbo synes nok Jacob er litt masete og treg til å lufte og gi mat, men ellers er de perlevenner og setter pris på hverandres selskap.
Hver dag Jacob kommer hjem fra skolen er Bilbo der og hjelper til med lekser, forvask i oppvaskmaskinen og litt kos på hjørnet. Han er også en utmerket vakthund som passer på når det trengs og også ofte når det ikke trengs.
En skikkelig nyttig hund altså!

Men vi merker desverre godt at han nå er 14 år og ikke 6. Han hører ikke så godt. Han ser ikke kjempe godt. Han har ei halv lever en en halv nyre i fart. Han sliter med bakparten og noen ganger er det vondt å komme opp fra det glatte gulvet. I det siste er det vondt å ha ham løs a han roter seg bort fra meg og hører ikke når jeg skal kalle ham inn igjen.

Med andre ord... det røyner på.

Men så er han også fortsatt en skikkelig skøyer. Han henter vedkubber og slenger dem i veggen, han rokker rundt på kjøkkenet og vil leke og bite på tull. Han hopper høyt i været hver gang vi sier tur litt høyt, og han rusler spent rundt på kjøkkenet hver gang vi lager mat.

Den 14. april har vi klippetime og da skal all pelsen av. Jeg tror det blir godt, for han peser endel nå. Særlig da vi rundt ham er så glad i peis. :)

Vi er så glade i fine Bilboen vår!

Påskeliljer, mynterøtter og kamohunden

Gosh så spennende å henge i hagen.
Det er ikke stort nyttig baken min duger til nå med halebensbrudd, men noe har jeg fått vært ute å tittet på alt som skjer. Dette er status fra helgen som var!

Snøklokkene mine!

Påskeliljene er også på vei ser du!

Fiiiine krokus med vakre tegninger!

I barnehagen vegg i vegg med drivhuset har jeg ett lite opphøyd bedd jeg kaller og bruker som  barnehagen. Her bor det nå kun 6 Gerianium Pheum. 

Bilbo har perfekt camo drakt for tørt dødt gress!

Om du har gjort dette selv så kjenner du kanskje igjen røttene. Dette er en stor kurv full av mynterøtter/avleggere. Hele kjøkkenhagebeddet mitt er fylt av disse. :) Ikke nå lenger! 

Kaldt fjell

Vi liker orntlige hytter uten strøm og vann og har fått utfordret oss i dag. Utedo i -17 grader og full fyring i 4 ovner og en peis gjør sitt til store temperatur endringer og fremspring av urinnstinkter!

I morgen skal jeg teste nye ski!!

Scrabble og kald hund er noen av dagens opplevelser!