torsdag, juni 23, 2011

Gjesteblogger om Svarte og røde lister over planter

Jan Sølve, min guide i Botanisk hage på tirsdag har vært så snill å gjesteblogge litt om listene. Jeg lærte mye av omvisningen da, og ennå mer av å lese hans innlegg. Dette er et langt mer matnyttig innlegg enn mitt forrige som mest handlet om vakre bilder av dem :) Jeg anbefaler deg å lese det, og kom gjerne med kommentarer!!
Jeg gir herved ordet over til Jan Sølve:


--------------------------------
Røde og svarte lister og sånn

La meg først få understreke at jeg verken er hagegal eller biolog. Jeg er bare en vanlig fyr som er opptatt av at vi bør prøve å ta vare på den flotte naturen rundt oss. Og så bor jeg tilfeldigvis i nærheten av Botanisk Hage her i Oslo, slik at jeg følger litt med på hva de driver med.

Siden det etter innlegget til Lin om turen vi hadde i botanisk hage hvor vi så på Rød- og Svartlistede planter kom noen kommentarer om at folk var uenig i noen av oppføringene i svartlista, tenkte jeg det kunne være greit å komme med litt bakgrunn for både den røde og den svarte lista, hvorfor arter føres opp der, og hvorfor vi bør ta hensyn til disse listene.



Hva er egentlig disse listene?

Både rødlista og svartlista blir utarbeidet av Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no). Dette er en nokså liten organisasjon som holder til i Trondheim, men som er knyttet sterkt opp mot andre fagmiljøer, både universitetsmiljøer, forskningsmiljøer og forvaltningsmiljøer.

Rødlista inneholder som kanskje mange vet arter i Norge som anses som truet. Den første norske rødlista kom ut i 2006, og utgave nr 2 kom ut i 2010. Rødllista er basert på en vurdering av ca. 21000 arter som er naturlig forekommende i Norge (totalt kjenner vi til 40000 arter i Norge). Av de som er vurdert, står ca. 4500 på rødlista.

Svartlista har bare kommet i en utgave, og den ble gitt ut i 2007. For å bli vurdert for svartlista må det være en såkalt fremmed art, det vil si at det er en art som ikke er naturlig forekommende her i landet. Det er registert ca. 2500 fremmede arter i Norge, og av disse er det gjort en vurdering av 217 av artene.

Begge disse listene er først og fremst laget for å samle informasjon om truede og fremmede arter. De er f.eks. ikke direkte knyttet opp mot noen lover, slik at det er ikke i seg selv forbudt å drepe et dyr som står på rødlista, og det er ikke forbudt å eie eller å selge en en plante som står på svartlista.



Klassifisering på listene

Rødlista følger en internasjonalt annerkjent klassifisering av truede arter, med følgende inndeling: Kritisk truet, Sterkt truet, Sårbar og Nær truet (i tillegg til kategorien Datamangel).

For svartlista finnes det ingen slik internasjonal klassifisering, men man har i Norge delt dem inn i disse kategoriene: Lav risiko, Ukjent risiko og Høy risiko. Det er da den siste kategorien som er mest interessant i denne diskusjonen, siden dette er fremmede arter som har fått påvist negativ effekt på såkalt stedegent biologisk mangfold.



Hva skal til for å havne på svartlista?

Siden både Lin og noen av kommentarene var mest opptatt av arter som står på svartlista, tenkte jeg det kunne være greit med litt mer detaljert info om hva slags vurderinger som blir gjort for hver art på denne lista.

Som nevnt tidligere, er et hovedkriterium for å havne på lista at det er en fremmed art. Grunnprinsippet for at det skal kunne klassifiseres som en fremmed art, er at den ikke har kommet hit ved naturlig spredning. Det kan selvsagt være vanskelig å vite nøyaktig hvordan en art har blitt introdusert i Norge, siden datagrunnlaget blir dårligere jo lenger bakover i tid man går. Det er derfor slik at de fleste artene som står på lista har blitt introdusert her de siste 200 årene.

Når man så videre skal vurdere risikoen for hver art, er dette vurdert ut fra følgende problemstillinger: A: Kan arten påvirke naturlige habitater eller økosystemer negativt? B: Kan arten påvirke stedegne arter negativt? C: Kan arten påvirke det genetiske mangfoldet negativt? D: Er arten bærer for andre arter (parasitter osv) som kan være skadelig for naturlig biologis mangfold?

Det er med andre ord to hovedkriterier for at en art skal havne på svartlista: Den må være en fremmed art, og den må true andre lokale arter e.l.


Men hvorfor står Rynkerose (Rosa rugosa) på svartlista?
Rynkerose er vurdert til Høy risiko, ut fra kriterieene Ra(ii, iii,
iv), Rb(ii) og Rc(i). Det betyr at den har en høy risiko fordi:
1. Den har negativ effekt på naturtyper
2. Den har negativ effekt på habitat
3. Den har negativ effekt på artsmangfoldet
4. Den har negativ effekt på stedegne arter som ikke er rødlistede
5. Den er bærer av parasitter som kan være skadelig for naturlig biologisk mangfold

Og hva gjør den flotte Hagelupinen (Lupinus polyphyllus) på svartlista?
Denne er vurdert til Høy risiko ut fra kriteriene Ra(ii, iii, iv) og
Rb(ii). Det vil si:
1. Den har negativ effekt på naturtyper
2. Den har negativ effekt på habitat
3. Den har negativ effekt på artsmangfoldet
4. Den har negativ effekt på stedegne arter som ikke er rødlistede



Hvorfor hageeiere bør bry seg om denne listen
Veldig mange hageiere hevder at «jeg har kontroll på plantene i hagen min». Men hvordan kan du garantere at ikke et eneste frø fra Hagelupinen klarer å spre seg videre? Eller at det ikke kommer en fugl og spiser en nype på Rynkerosa, som så sprer frøet til et helt annet sted enn din hage? Og hva skjer når du flytter fra der du bor nå?
Hvordan vet du at den nye eieren ikke f.eks. graver opp noen av de svartlistede plantene dine og dumper dem langs en grøftekant et eller annet passende sted?

Mange hageeiere er opptatt av å prøve å drive hagen sin så økologisk som mulig. De prøver å begrense bruken av sprøytemidler, de benytter naturlig gjødsling og de prøver å stimulere naturens egne forsvarsmekanismer mot skadedyr. Men hvorfor da ikke også se litt på utsiden av sitt egen gjerde? Hvorfor ikke prøve å prøve å bidra til at den naturen som ikke har noen som går og luker og passer på hva som spirer og gror, faktisk også har det bra?

Det er ikke den ene hagen som har et litet bedd med Hagelupiner som er problemet her. Problemet er alle de tusner av hager som har Hagelupiner. Dette fører til at disse sprer seg videre til andre områder, og dermed fortrenger andre naturlige arter. For å løse det problemet, må vi starte i det små.

Vi må starte med din hage.



-------------------------------


Tusen takk Jan Sølve!!


.

1 kommentar:

Torill sa...

Eg kan ikkje fordra lupiner etter barndomsår med luking av lupiner som hadde spredd seg overalt. Fattar ikkje at butikkane sel frø og planter av denne arten. Phu, litt frustrert ja. Flott innlegg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...