Tiden i fine Bestefarhagen er over!

Som noen av dere vet så har jeg de siste 5 årene jobbet for den lokale frivillighetssentral på kveldene. Det har vært et mål for meg å stelle hagen til noen som ønsker å bo hjemme i stede for å komme på institusjon.

For å annonymisere min bruker her på bloggen har jeg kalt det for Bestefarhagen. 
Ikke bare er hagen fyllt med vakre veletablerte planter, men også mannen som eide den ble som en bestefar for meg.
Og siden jeg ikke har noen bestefar for øyeblikket passet alt som hånd i hanske. 

Mange av plantene hadde han forkultivert selv og han fortalte villig bort historiene om dem. En rododendron som var datter av en annen i samme hage. Et villt plommtre han hadde funnet i skogen på Svartskog. Rosen som hans kone hadde fått i gave av deres datter. Solbærbusken var opprinnelig en rotet gren av en eldre. Og jeg fikk også i gave 2 rotede grener som nå er store busker i min egen kjøkkenhage.

* Han var superfornøyd med at jeg kom en kveld i uken og stellet hagen hans
* Han kunne bli boende hjemme uten at eiendommen så ut som ett villniss
* Jeg fikk bær av ham, han fikk syltetøy av meg
* Jeg fikk satt nåla på mitt verdi-kompass en gang pr uke
* Jeg fikk god klem, gode råd, hagerfaring, historier fra både krig og eiendom hvert besøk
Skjelden har jeg fått så god mottakelse noe sted som der. 

Også skjedde det plutselig.
Min aller fineste fineste venn gikk bort. :(
Det var så utrolig trist.
Jeg fikk treffe ham et par ganger nå i vinter og det var alltid så lett å besøke ham. Masse å snakke om masse å fortelle.
I vinter fikk han en infeksjon som avsluttet hans lange flotte liv litt for tidlig. 

Så sitter man da tilbake i et vakum. Jeg går tur forbi huset hans og klør i fingrene etter å rydde i hagen. Etter å ringe på å få en klem.
Jeg burde jo sette igang å finne en ny bruker som trenger min hjelp. Men nå skal jeg altså ta meg en ferie. Jeg tar noe vidreutdanning i min dagjobb, også trenger jeg visst litt tid på å komme meg litt etter dette tapet.

Jeg kontaktet frivillighetssentralen og fortalte at jeg kommer tilbake i full vigør i mars 2016. Om ikke jeg skulle få veldige abstinenser.
Det føles nemlig SÅ godt å hjelpe at man nesten blir litt høy på det!

Om du synes dette høres spennende ut kan du kontakte din lokale frivillighetssentral. De trenger deg garantert! Alle aldre trengs, masse forskjellige valgfrie oppgaver til på forhånd avtalt tid. En gang i uken, en gang i måneden eller når det passer og trengs. Det er opp til deg.
Kanskje den mest meningsfylte jobben du kommer til å ha noen gang!

Kommentarer

hagen vår sa…
Hei! Jeg får gåsehud av å lese dette, både over Bestefar og deg. Anne
Villrose sa…
Så leit å høre!
Men en fin hagemenneske-til-hagemenneske-historie.
For ei herlig historie. Sitter igjen med klump i halsen og tårer i øynene. Jeg skjønner godt at dette har vært fint både for deg og for bestefar i hagen. Ha ei riktig fin pause og god helg. Hilsen fra Liv
Lin sa…
Tusen takk for vakre og varme kommentarer!