Mye feilet i kjøkkenhagen i sommer, og deriblandt poteter. For å sikre bedre avling neste år, leser jeg ekstra godt kapittelet om dyrking av poteter.
Kjøttet finnes i tre farger. Hvitt, gult og blått.
I Norge er det vanligst å få tak i settepoteter i hvitt.
Det er viktig å flytte potetlandet årlig for å forhindre at jorda blir utarmet/sykdomsbefestet. De dyrkes ofte på områder som senere skal bli nye bedd eller kjøkkenhage da poteter overmanner/utkonkurrer ugress. De trives godt i norsk sommer og vokser best i 16-18 grader.
Poteter deles inn i tre grupper. tidlige, halvtidlige og sene/hoved. De tidlige danner knoller tidlig og høstes mens bladene ennå er grønne. Sene poteter (de vanligste) høstes etter at bladene / riset er visnet ned. De tidligere sortene er kjent for å gi noe mindre avling enn sene.
Jord:
Poteter trives i det meste av jord, men favoriserer litt lett leirjord. Generelt med alle rotgrønnsaker er at de gir størst og best avling i "løs" jord fri for stein. Jorda har også innvirkning på smaken, så det er verdt å innvestere litt i den. Den bør være så løs at knollene kan dannes. Veldig tung eller veldig lett jord bør forbedres med organisk matriale / kompost. Vend dette inn så snart jorda er fri fra telen. Ved setting av poteter bør det igjen tilsettes gjødsel i bunnen av grøfta som graves ut til potetene. Poteter er spesielt glad i kalium og fosfat, så sørg for at din gjødsel inneholder det!
Å kjøpe settepoteter:
For å unngå sykdom og skadedyr, husk å ikke sette vanlige poteter fra grønnsaksdisken på Rimi, kjøpe orntlige settepoteter fra gartneri/Plantasjen o.l
Dersom settepotetene er store kan de deles i to, så lenge det er to store øyne på hver av delene.
Du kan fint plukke ut de beste potetene du høster av medium størrelse og spare disse som settepoteter for neste år. Lagre dem frostfritt, kaldt og mørkt. Husk å bare gjøre dette dersom avlingen av sunn og god.
Setting av poteter:
Poteter trenger 90-140 frostfrie dager for å modnes. Poteter trenger mye fuktighet og dersom regnfallet tilsvarer mindre enn 500mm i løpet av sesongen må det vannes. En god regel kan være å gjennomvanne potetåkeren skikkelig hver 10 dag om ikke naturen selv gjør det.
Potetene bør forgroes noen dager før setting. Legg dem i ett lag i en grunn kasse (med den enden med mest øyne opp av kassen) og sett dem i solen noen dager. Når potetene er grønne kan de oppbevares slik på et frostfritt sted til det har kommet små (2-4cm) skudd av øynene. De potetene som ikke setter skudd, kan hives.
Tidlige poteter kan settes 25-30 cm fra hverandre og 45-60 cm mellom radene. Halvtidlige 30 cm mellom hver og 60 cm mellom radene. Sene 45 cm mellom hver og 75 cm mellom radene.(jeg har trangt om plassen så jeg har mer 30 cm mellom radene). Jo dypere jord jo nærmere kan du sette, så om du har skikkelig gode karmer kan du gå litt nærmere enn anbefalingen. Jo nærmere jo mindre poteter, så her kan du velge litt selv.
I denne engelske læreboken min planter de nok poteter endel tidligere enn oss her i Norge. De anbefaler tidligpotetsetting i mars-april, halvtidlig i april-mai og sene i mai-juni.
Jeg pleier å ha halvtidlige og setter dem da til lysgroing i månedsskifte mars-april, også i jorda i slutten av april/begynnelsen av mai. Man sier minimum 7 grader jordtemperatur, helst nærmere 10.
Dyrking
Uansett hvilken dyrkningsmetode man velger i sitt potetland, så må potetene aldri utsettes for lys. Da blir de grønne og uspiselige. Det er derfor vanlig å hyppe potetene når riset (de flotte grønne plantene) er blitt 15-20cm høyt. Da hypper man jord fra mellom radene og opp over bunnen av plantene. Dette øker også jordoverflaten, noe som bringer mer varme fra sola til potetene, som igjen vokser fortere :) Ja også kveler mann litt ugress på kjøpet.
Hyppingens hovedmisjon er å sørge for at ingen av potetene får se lys og forhindrer plantene fra å tippe over ettersom riset blir stort og topptungt.
Forskjellige metoder:
Grøftemetoden
Dette er den mest populære metoden. Lag en V formet grøft, 10-15 cm dyp. Legg et tynt lag løvkompost langs veggene og bunnen av grøta og legg potetene i bunnen. Dekk med jord.
Hull
Lag hull ca 15 cm dypt og med korrekt avstand til forrige og neste, og legg potetene i hvert hull.
Latmannsmetoden
Her drar man jord opp over potetene, i stede for å grave dem ned. Sett potetene oppreist akkurat under jordoverflaten, og dra jorda opp over potetene slik at det blir en får (mini fjellkjede) over potetene. Denne bør ikke være helt spiss, men klappes lett flat på toppen.
Sort plastdekking
En metode uten behov for hypping. Press settepotetene forsiktig ned i jordoverflaten og dekk med ark av sort plast. Snitt ett kryss i plasten over hver settepotet slik at riset kan vokse igjennom. Potetene vil vokse i jordoverflaten. Plasten fjernes først når potetene er klare for innhøsting.
I drivhus eller kaldbenk før sesong
Her planter man en og en potet i 20cm store potter. Fyll potten 2/3 deler med løs god jord. Sett potta i kaldbenk eller i lett oppvarmet drivhus. Etterhvert som riset vokser legges jord over slik at potetene ikke får lys. Etter at man har fått en god rotball med små poteter, løftes plante og røtter forsiktig opp og man høster noen små poteter. Senk så planten tilbake i potten, og nye små poteter vil formes. Disse små potetene egner seg utmerket til salater.
I potter
Poteter kan settes i potter der man har lite plass, feks på terassen til en leilighet.
Fyll halve potten med jord og sett en potet med groer et par cm under overflaten.
Hold jord fuktig og fyll på med jord og pakk forsiktig rundt ankelen til plantene.
Fra begynnelsen av juli kan man forsiktig grave lett med hendene og kjenne etter om man finner noen poteter. Man kan plukke ut noen få, og nye vil vokse til.
Det er også svært populært å sette et par poteter i komposten om det er endel omdannet materiale der.
Dekking
Jeg har sett noen norske dyrkere legge gjennomsiktig plast eller fiberduk over potetlandet frem til første spiring. Dette for å hindre noe ugress, men mest for å holde høy temperatur og jevn fuktighet. Dog om sola virkelig steker kan man svi spirene allerede før de når jordoverflaten, så om det er sterk sol, bør plasten fjernes på formiddagen og legges på før sola går på kvelden for å sikre noe oppvarming.
Man kan også sette opp dyrkingstuneller, men dette er vel mer for mer profesjonelle dyrkere.
Merk dog at det som hever vekstvilkårene for potetene, vil også heve vekstvilkårene for ugresset... Følg med!
Luking
Generelt bør jord holdes fri for ugress intill plantene er etablert. Etter dette bør man ikke luke for mye, da man kan forstyrre groingen.
Høsting
Den eneste sikre måten å vite om potetene er klare for høsting er ved å snike en hånd inn under planten og kjenne etter. Jo kortere de har ligget i bakken jo mere vann, jo lenger jo mer tørrstoff som jo er der næringen og smaken ligger. Så om du velger å ta opp poteter veldig tidlig, som jo er veldig stas, så vit at de smaker litt lite og er muligens litt næringsfattigere. Men så er det forferdelig stas med veldig tidlige poteter dah. :)
Som regel sier man at så snart tidligpoteten har satt blomst, så er de i teorien klare, men flere av mine blomstrer ikke i det hele tatt. De må ikke det, og det krever endel næring å sette både potet og blomst, så kanskje er det helt greit.
Når potetene er så store som vanlige egg er de klare for opptak. Gni potetene mellom fingerene, om skallet blir sittende er potetene klare.
Tidlig poteter er ikke gode lagre, så her er det om å gjøre å få dem i kjelen og magen i løpet av noen uker. Tenk å spise fersk fisk og nypoteter midtsommers!!!
Vanlige og sene poteter kan ligge i jorda så lenge bladverket er friskt. Om bladverket visner tidlig ned kan det være tegn på tørrråte eller annen sykdom, så følg nøye med.
Settepoteter
Jord:
Poteter trives i det meste av jord, men favoriserer litt lett leirjord. Generelt med alle rotgrønnsaker er at de gir størst og best avling i "løs" jord fri for stein. Jorda har også innvirkning på smaken, så det er verdt å innvestere litt i den. Den bør være så løs at knollene kan dannes. Veldig tung eller veldig lett jord bør forbedres med organisk matriale / kompost. Vend dette inn så snart jorda er fri fra telen. Ved setting av poteter bør det igjen tilsettes gjødsel i bunnen av grøfta som graves ut til potetene. Poteter er spesielt glad i kalium og fosfat, så sørg for at din gjødsel inneholder det!
Å kjøpe settepoteter:
For å unngå sykdom og skadedyr, husk å ikke sette vanlige poteter fra grønnsaksdisken på Rimi, kjøpe orntlige settepoteter fra gartneri/Plantasjen o.l
Dersom settepotetene er store kan de deles i to, så lenge det er to store øyne på hver av delene.
Du kan fint plukke ut de beste potetene du høster av medium størrelse og spare disse som settepoteter for neste år. Lagre dem frostfritt, kaldt og mørkt. Husk å bare gjøre dette dersom avlingen av sunn og god.
Setting av poteter:
Poteter trenger 90-140 frostfrie dager for å modnes. Poteter trenger mye fuktighet og dersom regnfallet tilsvarer mindre enn 500mm i løpet av sesongen må det vannes. En god regel kan være å gjennomvanne potetåkeren skikkelig hver 10 dag om ikke naturen selv gjør det.
Potetene bør forgroes noen dager før setting. Legg dem i ett lag i en grunn kasse (med den enden med mest øyne opp av kassen) og sett dem i solen noen dager. Når potetene er grønne kan de oppbevares slik på et frostfritt sted til det har kommet små (2-4cm) skudd av øynene. De potetene som ikke setter skudd, kan hives.
Tidlige poteter kan settes 25-30 cm fra hverandre og 45-60 cm mellom radene. Halvtidlige 30 cm mellom hver og 60 cm mellom radene. Sene 45 cm mellom hver og 75 cm mellom radene.(jeg har trangt om plassen så jeg har mer 30 cm mellom radene). Jo dypere jord jo nærmere kan du sette, så om du har skikkelig gode karmer kan du gå litt nærmere enn anbefalingen. Jo nærmere jo mindre poteter, så her kan du velge litt selv.
I denne engelske læreboken min planter de nok poteter endel tidligere enn oss her i Norge. De anbefaler tidligpotetsetting i mars-april, halvtidlig i april-mai og sene i mai-juni.
Jeg pleier å ha halvtidlige og setter dem da til lysgroing i månedsskifte mars-april, også i jorda i slutten av april/begynnelsen av mai. Man sier minimum 7 grader jordtemperatur, helst nærmere 10.
Dyrking
Uansett hvilken dyrkningsmetode man velger i sitt potetland, så må potetene aldri utsettes for lys. Da blir de grønne og uspiselige. Det er derfor vanlig å hyppe potetene når riset (de flotte grønne plantene) er blitt 15-20cm høyt. Da hypper man jord fra mellom radene og opp over bunnen av plantene. Dette øker også jordoverflaten, noe som bringer mer varme fra sola til potetene, som igjen vokser fortere :) Ja også kveler mann litt ugress på kjøpet.
Hyppingens hovedmisjon er å sørge for at ingen av potetene får se lys og forhindrer plantene fra å tippe over ettersom riset blir stort og topptungt.
Forskjellige metoder:
Grøftemetoden
Dette er den mest populære metoden. Lag en V formet grøft, 10-15 cm dyp. Legg et tynt lag løvkompost langs veggene og bunnen av grøta og legg potetene i bunnen. Dekk med jord.
Hull
Lag hull ca 15 cm dypt og med korrekt avstand til forrige og neste, og legg potetene i hvert hull.
Latmannsmetoden
Her drar man jord opp over potetene, i stede for å grave dem ned. Sett potetene oppreist akkurat under jordoverflaten, og dra jorda opp over potetene slik at det blir en får (mini fjellkjede) over potetene. Denne bør ikke være helt spiss, men klappes lett flat på toppen.
Sort plastdekking
En metode uten behov for hypping. Press settepotetene forsiktig ned i jordoverflaten og dekk med ark av sort plast. Snitt ett kryss i plasten over hver settepotet slik at riset kan vokse igjennom. Potetene vil vokse i jordoverflaten. Plasten fjernes først når potetene er klare for innhøsting.
I drivhus eller kaldbenk før sesong
Her planter man en og en potet i 20cm store potter. Fyll potten 2/3 deler med løs god jord. Sett potta i kaldbenk eller i lett oppvarmet drivhus. Etterhvert som riset vokser legges jord over slik at potetene ikke får lys. Etter at man har fått en god rotball med små poteter, løftes plante og røtter forsiktig opp og man høster noen små poteter. Senk så planten tilbake i potten, og nye små poteter vil formes. Disse små potetene egner seg utmerket til salater.
I potter
Poteter kan settes i potter der man har lite plass, feks på terassen til en leilighet.
Fyll halve potten med jord og sett en potet med groer et par cm under overflaten.
Hold jord fuktig og fyll på med jord og pakk forsiktig rundt ankelen til plantene.
Fra begynnelsen av juli kan man forsiktig grave lett med hendene og kjenne etter om man finner noen poteter. Man kan plukke ut noen få, og nye vil vokse til.
Det er også svært populært å sette et par poteter i komposten om det er endel omdannet materiale der.
Dekking
Jeg har sett noen norske dyrkere legge gjennomsiktig plast eller fiberduk over potetlandet frem til første spiring. Dette for å hindre noe ugress, men mest for å holde høy temperatur og jevn fuktighet. Dog om sola virkelig steker kan man svi spirene allerede før de når jordoverflaten, så om det er sterk sol, bør plasten fjernes på formiddagen og legges på før sola går på kvelden for å sikre noe oppvarming.
Man kan også sette opp dyrkingstuneller, men dette er vel mer for mer profesjonelle dyrkere.
Merk dog at det som hever vekstvilkårene for potetene, vil også heve vekstvilkårene for ugresset... Følg med!
Luking
Generelt bør jord holdes fri for ugress intill plantene er etablert. Etter dette bør man ikke luke for mye, da man kan forstyrre groingen.
Høsting
Den eneste sikre måten å vite om potetene er klare for høsting er ved å snike en hånd inn under planten og kjenne etter. Jo kortere de har ligget i bakken jo mere vann, jo lenger jo mer tørrstoff som jo er der næringen og smaken ligger. Så om du velger å ta opp poteter veldig tidlig, som jo er veldig stas, så vit at de smaker litt lite og er muligens litt næringsfattigere. Men så er det forferdelig stas med veldig tidlige poteter dah. :)
Som regel sier man at så snart tidligpoteten har satt blomst, så er de i teorien klare, men flere av mine blomstrer ikke i det hele tatt. De må ikke det, og det krever endel næring å sette både potet og blomst, så kanskje er det helt greit.
Når potetene er så store som vanlige egg er de klare for opptak. Gni potetene mellom fingerene, om skallet blir sittende er potetene klare.
Tidlig poteter er ikke gode lagre, så her er det om å gjøre å få dem i kjelen og magen i løpet av noen uker. Tenk å spise fersk fisk og nypoteter midtsommers!!!
Vanlige og sene poteter kan ligge i jorda så lenge bladverket er friskt. Om bladverket visner tidlig ned kan det være tegn på tørrråte eller annen sykdom, så følg nøye med.
Oppbevaring/lagringDersom du ønsker å lagre poteter over tid (jeg rekker aldri det, jeg har ikke så mange), bør man klippe ned riset til 3 cm over jorda på høsten, og la potetene ligge et par uker for å styrke skallet. På en tørr dag, løft forsiktig potetene opp med en greip og la dem ligge i solen et par timer for å tørke.
Oppbevar potetene i tørre sekker, eller kasser i et kjølig frostfritt rom/miljø. De kan oppbevares flere måneder på denne måten, men sørg for at det er helt mørkt.
Kommentarer
Dog skal jeg prøve igjen i år, for maken til stas plante å ha i kjøkkenhagen skal man lete lenger etter :)
Og hvis du skal ha det litt moro, kan du jo teste dyrking av poteter under vått avispapir, som visstnok skal funke veldig bra.
Ja jeg forsøkte komposten selv med varierende hell! :) Men så er jorda mi ødelagt i kompost/kjøkkenhageområdet, så det var nok ikke metoden sin feil noe av alle potetfeilene begått her!
Avispapir har jeg også lest om, spennende å prøve en gang. Må bare få opp noen på vanlig vis først :)
Takk for tips!
Ja det er nok det som er anbefalt. På tidligpotet kan man ofte begynne litt før. Så langt jeg vet er ikke Kongo en tidligpotet. Hører til hovedavlingen/sen.
Om du har litt å rutte med er det ikke noe i veien for å forsiktig grave en tunell bort til potetene og kjenne under for å se hvor store de er blitt...
Om du er happy med størrelsen er det bare å spise! :)
Jeg har flere ganger gjort det for å få poteter til et spesielt måltid / fest osv.
Vær obs på at skallet nok kan være tynnt slik at de vil ikke være gode å lagre.
Ideelt sett skal du vente til riset har visnet og gjerne lenger. Så grave dem opp og la dem ligge å tørke oppå jorda et par timer i sola. :)
Håper du liker dem like godt som meg! :)
Bar jord er en dyrkers fiende. Ugress finner frem, slår seg til og vokser fort. Fordamping av det lille regnvannet vi har forsvinner fort fra jorda og den blir knuspetørr om sommern. Regnet skyller også lettere bort næringsstoffene i jorda. Mange dekker derfor jorda.
Det kan også godt hende at det hjelper på temperaturen nedider. :)