Ja hva er egentlig den korrekte norske oversettelsen på Woodland Garden?? Forslag?
Vel i min bok i hagestudiene – Manual 3 har vi plutselig gått fra litt kjedelige grønnsaker til vann i hagen, alpin og sten -partier, roser og nå skogholt.
Da min hage opprinnelig var en skog, er dette særs interessant for meg. Ikke bare fordi jeg har så veldig dårlig og skrinn jord etter at hele tomta har vært barskogbunn, men fordi tomta fortsatt grenser mot skog og fordi det er denne naturlige stilen jeg liker aller aller best av hagestiler….. den hagen som ser ut som den har vært der bestandig. Gleden var altså stor for dette temaet, og jeg velger derfor ut akkurat dette kapittelet til å se litt nærmere på.
Det er mye som er vanskelig også med dette temaet. Og kanskje vanskeligere i Norge enn i England der bøkene er laget. Vi har MYE trær i Norge, og ikke minst MYE bartrær. Det fine med løvtrær er at de ikke har blader på våren. Dette gjør at man jo kan dyrke vårblomstrende planter under. Feks tidlige løkplanter.
Under vintergrønne bartrær er det hele litt mer tricky. Ikke bare tar bartrærne lys, vann og næringsstoffer fra jorda, nålene gjør jorda veldig sur. Dette gjør det mye mer tricky å plante i alle tre lag: trær, busker og bunndekkere. Det fine var at jeg også i dag hørte på et GQT program fra Surrey, som handlet nettopp om et sandrikt tredekket område, og hvordan hage der.
Så over til boken min og kapittelet Woodland.
Å lage et skogholt fra bunnen av tar lang tid. Langt enklere er det om du allerede har et område med trær, og ønsker å forbedre dette. Man bør renske opp området, fjerne ugress, finne plass til skyggetålende busker og bunndekkere. Løk som forviller seg kan også gi en god effekt. Dersom trekronene er tette, kan det gi enorm forskjell i voksevilkårene under, om du kan tynne trærne i toppen. Her bør du sjekke pr tresort, når de kan beskjæres og enten hyre inn en proff med fornuftig sikkerhetsutstyr, eller vite hva du gjør, særlig om trærne er høye.
(Jeg har fått muligheten til å oppservere ”Kew Gardens Tree gang” i action, og det er utrolig hva disse proffe karene får til på kort tid med rett ustyr.) Med tynnere krone på trærne, vil man få økt tilgang på lys, som igjen gir bedre vilkår for alt under.
Det er mange fordeler med skogholt, men kanskje den største er at man tiltrekker seg fugler og innsekter. Som kjent bekjemper disse også lus og andre skadedyr på andre prydplanter.
Generelt gir skogholt et område som er spennende hele året rundt. Trærne er vakre med og uten snø, om våren blomstrer løk, Marsfiol og Forglemmegei og om sommern vaier revebjellene flott.
Om du starter opp fra bunnen av og trenger raskt voksende trær er Or og Selje gode begynnere siden disse vokser raskt. Selv har jeg god erfaring med Rogn. Du skal dog være tålmodig og ha god plass om du starter opp fra bunnen. Ideelt sett 1000 m2. Dog kan du fint få den rette stilen rundt en vanlig hageplen ved å velge de rette plantene. Velg gode trær lengst bak, busker i midten og noen bunndekkere i front.
I England er ”Native hedges” en big deal. Dette da de fleste eiendommer / jorder er delt enten av steingjerder eller disse naturlige hekkene. Selv har jeg lyst til å grense til naboens tomt med en slik, men hva som liksom er naturlig hekk her i Ski er jeg ikke sikker på. Syriner har i alle fall meldt seg J
I boken nevnes følgende planter til native hedges: Bøk, eik, hagtorn, roser, Viburnum og Svarthyll. Disse kan jo helt fint passe hos oss også. Målet her er også at det skal se naturlig ut og at fuglene kan trygt ferdes og hekke der.
I boken er det en veldig flott tegning med planteforslag for et skogholt. Jeg kan godt formidle det til de som er interessert, men pga copyrights tør jeg ikke bare ta bilde og legge det ut ut. Her er en del av plantene som er nevnt i tegningen:
Vortemelk – Euphorbia robbiae
Hvitveis – Anemone nemorosa
Myskegress – Milium effusum Aureum
Kornblom – Centaurea cyanus
Marsfiol Viola odorata
Primula Vulgaris ´Double sulfer´
Salvie – Salvia officinalis
Forglemmeiei søster – Bunnera macrophylla
Hosta Tall boy
Have Aukuba – Aucuba japonica
Ilex ´Brilliant´
Glansmahonia – Mahonia aquifolium
Japanskimmia – Skimmia Japonica
Revebjelle – Digitalis purpurea
Sommerfuglblomst – Buddleja davidii ´Black knight´
Kornell –Cornus alba
Rynkerose – Rosa rugosa
Slåpetorn – Prunus spinosa
Kamtsjatkabjørk – Betula ermanii
Bøk – Gagus sylvatica
Gullregn – Laburnum anagyroides
Rogn – Sorbus aucuparia
Hengebjørk – Betula pendula
(også slenger jeg inn Myske – Galium Odoratum)
Om du skal ha plen i området, velg en blanding som tåler skygge. Om du ikke ønsker å klippe gresset, velg en engblanding, evt. bland en skyggetålende plenmix, med en engblanding med noe blomster du vet kan håndtere noe skygge.
Generelt vises blomster i lyse toner bedre i skygge, enn mørkere toner. Hvit, lys rosa, lys blå og lys gul vil lyse opp i et mørkt område.
Planlegg nøye og velg de rette plantene, dette er viktig da etter området er etablert, vil det være vanskelig å grave i jorda pga røtter.
Det kan være en stor fordel å kjøpe litt større, eldre og etablerte planter for dette området. De vil få litt starthjelp av stort rotnett når skygge og skrinne forhold krever mer av plantene.
Om du skal anlegge gangveier/stier, velg buede former, ikke rette stramme linjer. Det kan være en løsning å ha eng som markdekker å bare kjøre gressklipperen som sti/gangvei.
Selv om det tar tid og tålmodighet å etablere et slikt skogholt er det relativt vedlikeholdsfritt når det først er på plass.
Det kan også virke befriende med en slik fri del av hagen i en ellers stressende og kontrollert hverdag.
