Vakre Hydalen - Fra morgen til kveld - Ut på tur

I Hemsedal ligger det en vakker bortgjemt dal med noen setre og den heter Hydalen.
Denne er nå et Landskapsvernområde. Man kan kjøre opp og inn i dalen slik at man slipper å gå på grusvei. Da har du et par timer i denne utrolig vakre dalen. Det går en sti innover og du kan snu og gå tilbake eller gå videre mot Hemsedal, evt en større runde om Harahorn som en hel dagstur ala 8 timer.

I helgen var det virkelig masse farger i fjellet!

Vakre vakre Hydalen

Stiene tilbake mot Hydalsberget og Ranastongi

Man kan gjøre seg noen refleksjoner når man går slik timesvis uten en eneste lyd å høre noen stand

Funky og Cleo i høy fart! Lykkelige jenter denne helgen!

Marianne, Funky og Fanta var glitrende reisefølge!

Sukk! Og jeg som trodde Hemsedal bare hadde skibakker og afterski...

Man må ha niste!

Siste rest av Fjellbrjørka før hun kaster bladene

Blåbærlyng i solnedgang ;)

Fra skulderen på Ranastongi

Fineste Fanta i solnedgang! På tide å sette nesa mot hytta og 

Jeg har endelig fått meldt meg på Landskapsfotokurs og det ser jeg veldig frem til! Det begynner denne uken!

Telttur i Østmarka

I Pinsen var vi på en vakker tur i Østmarka.
Vi er veldig glad i telting og synes all mat er super og det meste av selskap er stas når man nyter det utendørs!

Se alle bildene her >

Spagetti med tomatsaus til middag og pannekaker til dessert!

Teltet i tua!

Den glade familie!

Er litt haging å gå tur i marka og!

Les mer om ruta her  >

.

Lærerik fotosafari med proff fotograf

Forrige helg var jeg på fotosafari! Vi lekte litt med lys, posisjon i forhold til objekt samt komposisjon.
Spennende å ha med en proff fotograf å få tips og ny innspirasjon av. Her er noen av tipsene jeg noterte:

1. Tør å gjøre litt ekstreme komposisjoner. Masse himmel og litt vann, Masse vann, lite himmel.
2. Utnytt og fang linjer i terreng og arkitektur. I de omgivelsene vi var; Broer, rekkverk, brygger osv.
3. Gå rundt objektet flere ganger, se hvordan det endrer seg, hvordan lyset er forskjellig og hvordan man kan få et renere snitt. Eks denne gang, se skjæret fra flere sider og velge posisjon med best lys og  færrest forstyrrelser rundt.
4. Gode interessante vinkler. Tør å legge seg ned på magen, klatre opp på en forhøyning, opp på fjellet, grave ned kameraet for å få blomsten unnafra osv.
5. DIY hjemmelaget reflektor for bruk til blomsterfoto. Krøllet aluminiumsfolie fra kjøkkenskuffen montert på en papp plate. Bøy platen forsiktig og sett den på skyggesiden av blomsten. La solen treffe platen og reflektere på planten. Gir et flott mykt lys.
6. Når man står og tar bilder, stå med begge bena plantet i bakken, har du speilrefleks, hold venstre hånda under linsen, ikke oppå, sett albuen i magen for støtte og hold gjerne pusten når du tar bildet. Jo mindre lys du har tilgjengelig, jo viktigere er ro. Fotografen nevnte at man maksimalt kan stå stille et femtedels sekund, så et stativ kan være lurt.
7. Tør å bruke et mer manuelt program enn Auto. Sett deg inn i hvilken blenderåpning du liker til hvilket type objekt. Lavt tall, gir meget dosen bakgrunn og lite fokusområde, høyt tall gir full fokus i hele bildet, men gir mindre interesse og prioritet. Jeg bruker feks 4-7 på planteportretter av vanlig størrelse blomster.
8. Finn et favorittmotiv og ta bilder av det hele året. Se hvordan lyset endrer seg i forskjellige årstider og tider på døgnet.
9. Tør å bruke svart hvitt funksjonen i bilderedigeringsprogrammet når du kommer hjem. Lys er venn, farger kan være fiender. Personlig sliter jeg litt bilderedigering for svart hvitt, men det kommer sikkert med litt øving.
10. Japan Foto er helt greit sted å fremkalle bilder for vegg. For bilder som disse er det smart å ha en tynn sort ramme og med et godt passepartout.  Helst ett som har en noe breder ramme nederst. Dette gir en bedre ro i bildet.

Lek med kameraet og prøve prøve prøve

Jeg kan virkelig anbefale en tur til Verdens ende uansett vær.
Det er en hyggelig restaurant der som serverer god mat og det er utrolig flotte motiver hele veien rundt.

Se alle bildene her >

Liten fottur i England - Meon Valley Meander

En av mine favorittting og kanskje mer enn besøkshager når jeg er i England er å gå den lokale "godruta" til fots. Britene er gale etter turgåing og alle er ute å rusler i helgene og på kveldene når sesongen og lyset tillater det.

Fotturister er høyt prioritert. Rutene er lagt godt opp, kart finnes i alle former (også glanset) og du får altså gå over dyrket mark, gjennom folks bakhager og gjennom beiter. De er godt merket med skilt underveis. Det finnes korte runder på 1-3 timer og det finnes laaange ruter på 14 dager.

Det fine er at rutene er delt opp i 2. En for fotgjengere (den beste) også en for syklister og ryttere (den sølete). Footpath og Bridleway er benevningen på skiltene. Dette er veldig digg for begge parter. Som fotgjenger slipper du syklister susende om øra i hver sving, og som syklist kan du holde maks fart hele veien, du møter skjeldnere på fotgjengere.

Når britene går tur går de som regel pent kledd (???) De har riktignok høye støvler, men ofte i cord eller jeans, skjorte og en god voksjakke. De fleste pøbber har skilt på utsiden der man får beskjed om å la støvlene stå ute.
Om du skal til England kan du sende en mail til Hotellet å spørre om de vet om en slik runde og om de kan ordne kart for deg. Selv i London finnes disse rutene.

Her kommer en kort beskrivelse av min sist gåtte rute; The Meon Valley Meander
Se runden i Runkeeper her >
Se alle bildene fra runden her >

Ruta starter egentlig i følge kartet et annet sted, men jeg klarte greit å finne frem alikevel. Jeg startet nemlig på mitt hotell "The Bucks Head Inn" i Meonstoke. Herfra gikk jeg inn i bakgatene og kartet viste tydelig at jeg skulle gå over et helt nysådd jorde. Det virket ganske sølete og det var ikke en tydelig opptråkket sti. Jeg turde ikke gå over og gikk heller rundt. En ganske lang omvei viste det seg, men det gikk da greit.

Opp dit. Den toppen heter Old Winchester Hill

Til sist fikk jeg ta ut av veien og inn på en bred sti. Den går rolig oppover med skog på den ene siden og jorde på den andre.
Kantene er dekket av små gule koselige Primroses. Jeg kom opp til et lite platå og der gresset sauene rundt. Flere av dem så ut til å være klare for lamming. Det er vel rett rundt hjørnet nå vil jeg tro.

Etter å ha krysset South Downs way hold jeg til høyre under toppen og fulgte et gjerde frem til en åpning. Her sto et skilt som forklarte at toppen var kjøpt av et lokalt Trust (hva heter det på norsk tro). Området er et fredet naturreservat og inneholder uvanlig mange skjeldne planter som trives i kalkjord. Den innehar også mer enn 40 sommerfuglarter herunder mange 1000 av den utrolig vakre Chalk hill blue butterfly. I følge noen lokale helter med en pint på pøbben skal det visst være morro der oppe med kamera på sommeren.

Jeg møtte en gjeng ungdommer på vei ned med telt, soveposer og sekker og de hadde nok også hatt det morro, for de var veeeldig trøtte. :)
Det siste strekket opp mot toppen gikk jeg langs noen vinmarker der vårånna var i gang. Hele familien var ute å sto krokrygget å luket rundt plantene.

Vel oppe var det forblåst og goldt. Det er vel derfor jeg ikke liker så godt å gå opp topper. Jeg liker frodig ikke goldt. Det var 4 sauer der oppe og et stort gravsted fra bronsealderen. Noen rester fra et fort og en metallplate med et lite kart. Jeg hadde en plan om å raste der oppe, men det var virkelig ikke fristende. For mye vind og for lite benk. Jeg tittet på kartet og kom frem til at jeg orket å vente til neste pub.

Veien ned var veldig vakker. Det er så fint når trærne henger over stien. Jeg møtte en kar som bråsnudde når han så meg og strenet andre veien. Jeg grublet ganske lenge over hvorfor han snudde, men fant ut at han sikkert bare hadde glemt noe.
Jeg krysset South Downs Way nok en gang og var ganske bombesikker på at jeg var på rett sti. Helt til den ble en vei. En privat vei. Hmmmm. Jeg fikk hjelp av en bonde og kom meg inn på den gamle nedlagte demonterte togskinnen. Denne er veldig vakker å gå og siden den ligger litt løftet i terrenget var den tørr og fin sett i forhold til stiene rundt. Jeg fulgte denne tilbake til den stien jeg skulle ha gått.

Jeg passerte noen kuer som sto å drøftet på jordet og en åpenbart kjei kalv. Hver gang jeg beveget meg raste kalven rundt og hver gang jeg sto stille sto kalven også stille. Slik holdt vi på en stund. Helt til jeg kom frem til at det å dra alene på ferie kanskje var litt vel ensomt når jeg anseer kalver som koselig selskap.



Og nettopp da kom en dame med 2 hunder passerende forbi. Jeg rotet litt med kartet mitt akkurat da og hun visste hvor jeg skulle og fulgte meg til pubben The Shoe i vakre lille Exton. Hun jobbet som gullsmed med eget verksted og mannen togpendlet til London på jobb. Fint område å bo i dette tror jeg.
Jeg fikk meg en utrolig god lunsj i vakre omgivelser og med koselig selskap. Dog er jeg litt irritert for at jeg ikke fikk den koselige damens navn. Etter lunsj vinket jeg farvel til damen og hennes to hunder og og tuslet den siste lille snutten bort til mitt eget hotell.

Totalt tok turen ca 3 timer med litt pauser og stopp og var ei drøy mil. Jeg hadde det storveis!!

Se alle bildene fra denne runden her >

.

Syverudmarka - Siggerud - Turtips i Sørmarka

Gutta mine! Den tredje er hjemme med forkjølelse. 

Når vi flyttet fra Oslo og Nordmarka vår, var vi veldig glade over å høre at Sørmarka skulle være så nær og flott til vårt nye hus i Langhus.
Jeg kjøpte et turkart sommer og vinter og raste ut i marka for så å oppdage at merkingen og vedlikehold av Nord og Sør -markene ikke er helt tilsvarende. I Sørmarka er løypene/rutene utrolig dårlig merket. Ofte er treet merket var på dødd og falt om og brukt som ved for 10 år siden. Broer over bekker er tatt med flom for 3 år siden og det meste er gjengrodd og lite brukt.
Jeg har dermed funnet noen få faste ruter å rusle med hunden også har det blitt med det. Dette gjelder området rundt Sterkerud og Stallerud + Hebekk.

Gleden var derfor enorm da 2 flotte karer (Birger Løvland og Reidar Haugen)  entret scenen på Skifestivalen og fortalte stolt om sin nye bok Til fots i Sørmarka. Boka har grundige beskrivelser av alt fra parkeringsplasser (viktig), husmannsplasser, rasteplasser, masse flotte bilder, detaljerte kart og tekstlige beskrivelser som gjør at selv blonde jeg finner lett frem. Og langt enklere enn å følge døde oppmerkede turistforeningsløyper.

I dag valgte vi tur Nr. 23 fra Siggerud skole til Syverudtjern, rundt vannet og tilbake. Som alle andre turer i boka er runden på vel 7-8 km og tar ca 2 timer å rusle i vanlig turtempo. Masse flotte stier og ikke minst et veldig vakkert vann med koselige rasteplasser.
Gosh for et koselig stille sted. Vi så ingen andre, men hørte noen bærplukkere ved en anledning. Ikke køgåing altså.

Anbefaler denne runden på det stekerkeste. Om man går på høsten kan man godt ha med blåbærplukkeutstyr. Var faktisk mye bær oppe på den første knatten over Siggerud.

Den nye favorittboka!

Fine Syverudtjern

Denne fine rasteplassen, et lite svaberg var perfekt stoppested.

Badeforholdene ble testet grundig og det var lett å gå ut og komme opp synes Bilbo. Klart flott vann!

Mens Bilbo badet 4 ganger satt mor og far på benken og nøt en kopp varmt.

Høstlig skogbunn

Mosebunn er fint i grunn!

Turrapport - Bysetermåsan - Vangen

Bilbo og jeg gikk en utrolig fin tur fra Bysetermåsan til Vangen Skistue.

Bysetermåsan er et fint utgangspunkt og en stor parkeringsplass. Kjør E6 mot Moss – ta av ved Grønmo mot Enebakk (rv 155) – ta av til venstre ved Fjell (et lite stykke forbi Krokhol. Kjør på asfalt og grus vei til du kommer til en stor parkeringsplass ved en liten insjø. 30-40 min fra Oslo S. Det er usedvanlig godt merket til å være så Sør i Oslomarka!

Turen er sirka 7 km tur retur i kupert terreng. Det er nok mange unger som synes denne turen er morsom, nettopp fordi man må konsentrere seg om hvor man går. Rimelig bra fordelt oppober, nedover og slett!

Bilbo er i grei form om dagen og raste av sted i starten, og hang sliten laaangt bak på vei tilbake. Ikke lett å være gammel kar!

På Vangen var det servering inne. Vafler, solskinnsboller, Kvikklunsj osv. Jeg ignorerte "Hunder ikke velkommen" skiltet og trampet inn på skitne hæler. Dog hadde de ikke Kakao med krem annet enn sånn posegreier, så da ruslet vi heller ned og rastet med medbrakt ved Mosjøen like nedenfor.

Bilbo nekter å bli bundet når jeg skal gå fra ham, og da er det plundrete at Skiforeningen og Turistforeningen har en greie mot hunder. De er aldri velkommen hverken her, eller noe annet sted. Ofte er det mange rom på disse hyttene og så lenge de er rolige og ikke til sjenanse burde det vare greit å iallefall få sitte i gangen, gå på toalettet eller fort handle i disken med en lydig hund i kort bånd!

Jeg har lært av mamma å ha med litt ekstra poser og plukke mose til høstpottene på trappa og terassen!
Jeg fikk sanket, hvit, rød og grønn mose samt litt blåbærlyng, tyttebærlyng og vanlig lyng i tillegg. Med en litt en Erica til 20,- hadde jeg plutselig kooselige potrer hjemme på trappa! Billig og flott synes jeg!
Ha med skogen hjem!

Jeg fant også denne artige mosen. Nesten litt bregne-aktig. Vet du hva den heter, hører jeg gjerne fra deg!!!

Bysetermåsan er min nye markaparkering. Flere fine turer herfra!!

Turtips Krokhol - Tømmerås

I dag gikk vi en utrolig fin tur!! Variert terreng, vakre vann, masse blåbær og helt fantastisk utsikt på toppen!! Og ikke minst... En bok å skrive navnet sitt i!

Turen tok for oss to og en halv time. Og da hadde vi med en kar på 12 og en hund på 12 :) plukket også blåbær underveis!


Turistforeningen har overlatt hele vedlikeholdet av Sørmarka til to senile bevere! :( jeg kunne skrive et laaangt innlegg med mange eksempler på feil i både kart og merking.



Fantastisk utsikt!!!



Man kan se helt til Gaustadtoppen!!


Finfin tur med hele den lille familie! :)
Anbefales!!!

Lille familien på kanotur

I helgen testet vi kanoutleien på Losby besøksgård.
Den fungerte utmerket!!!
Det var også et koselig fjøs der med masser av små søte griser, sauer, ender, kaniner osv. Også en koselig kafe :)

Vi ringte på forhånd og bestilte kano.
Vi kjørte fra Oslo, kjørte E6 og tok av mot Lørenskog (ved den store Bring Terminalen) og fra der er det skiltet mot Losby.
Vi betalte 300,- for den dagen, fikk vester, kano og tralle og satte nesen nedover mot vannet Mønevannet. Ca 1,5 km senere kunne vi spent sette kanoen på vannet. Det går fort å trille ned. Det er rimelig flatt og kanoen triller stort sett av seg selv. Det går flott å ha en unge eller to oppi mens man triller.


Jacob og jeg har aldri padlet før og vi var skrekkelig stolte over hvor raskt vi følte oss flinke :)



Det vanlige er å surre trilla fast på/i kanoen og padle ett vann, rusle opp på land og videre til neste vann, padle det osv videre nedover/innover i marka. Vi holdt oss på dette første vannet denne første gangen.


Neste gang får Bilbo bli med, og da tar vi med telt og fjellstøvler :)
Dette var morro!!!

Vår deilige tur til Rundvann

Nesten bare fordi det brått ble litt vinter i dag, var det nydelig vår på søndag. På Mariannes initiativ satte vi nesen fra Skullerudstua mot Rundvann. En koselig tur med venner, grilling, deilig eplekake, te og flott utsikt, også tilbake ned samme veien.
Det var masser av folk ute, men ingen kødannelser :)

Ungene spratt fra stein til stubbe med bazookaer, maskingevær og flammekastere, alt funnet mellom bakkar og berg uti Østmarka!


Fineste gutten min Jacob


Koselig med disse skiltene! Skulle ønske noen med skiltannsvar kunne ta seg en tur til Sørmarka og fikse opp litt. Der er de trærne og stolpene med skilt på døde og begravet for ti år siden.


Ankommet Rundvann! Siden jeg bar en granatkaster og to pistoler hele veien opp, fikk jeg knipse så mye bilder av Jacob som jeg bare ville! Det var det verdt for å si det sånn!
Bilbo var skikkelig sugen på å få bære disse våpnene han også, men mest fordi de er gode å tygge på.

Strike a pose!

Bålingen er i gangsatt! Ingenøren og Gestaltterapauten jobber. Fabs dirigerer!

Fiiiine stier å gå i Østmarka!

Bilbo synes det er fantastisk digg med dette deilige vannet og søla, som noen har plassert med jevne mellomrom gjennom marka, for å kjøle ned varme hunder!

Også så skrekkelig sliten og sur ved parkeringsplassen. Gutten har gjort sitt, og lengter etter en god seng!
Jeg kan trygt anbefale denne turen til folk med barn. God svær parkeringsplass på Skullerudstua, gode veier og stier, fantastisk flott rasteplass ved Rundvann med bålplass, søplebøtte og det hele! Oppover til, og nedover hjem. Ca 45 minutter en vei med barn som går mer sidelengs enn forover :)

God tur!