Telttur i Østmarka

I Pinsen var vi på en vakker tur i Østmarka.
Vi er veldig glad i telting og synes all mat er super og det meste av selskap er stas når man nyter det utendørs!

Se alle bildene her >

Spagetti med tomatsaus til middag og pannekaker til dessert!

Teltet i tua!

Den glade familie!

Er litt haging å gå tur i marka og!

Les mer om ruta her  >

.

Lam sau

I mine øyne er ikke sau best på maten. Jeg synes sauer er utrolig flotte. De er stolte, flittige, myke å kose på, flinke å klippe gress, lager bra klær og tar vare på hverandre. Man kan ha sauer uten å måtte slakte dem i hytt å gevær. Et skikkelig bra husdyr altså!

Her er noen nylige bilder av noen prakteksemplarer!

Hæææ 

Se fine gutta til venstre! Kompiser liksom!

Når mor roper, så kommer mann. Iallefall når det står tre skumle damer i flagrende sportstøy å vifter med store linser!

Noen er litt mer dristig!

Disse var så fine at vi gikk rett og slett feil sti

Location:

De to øverste bildene er tatt på Hidcote Manor, resten på engene sydvest for Winchcombe, Cloucestershire.

Liten fottur i England - Meon Valley Meander

En av mine favorittting og kanskje mer enn besøkshager når jeg er i England er å gå den lokale "godruta" til fots. Britene er gale etter turgåing og alle er ute å rusler i helgene og på kveldene når sesongen og lyset tillater det.

Fotturister er høyt prioritert. Rutene er lagt godt opp, kart finnes i alle former (også glanset) og du får altså gå over dyrket mark, gjennom folks bakhager og gjennom beiter. De er godt merket med skilt underveis. Det finnes korte runder på 1-3 timer og det finnes laaange ruter på 14 dager.

Det fine er at rutene er delt opp i 2. En for fotgjengere (den beste) også en for syklister og ryttere (den sølete). Footpath og Bridleway er benevningen på skiltene. Dette er veldig digg for begge parter. Som fotgjenger slipper du syklister susende om øra i hver sving, og som syklist kan du holde maks fart hele veien, du møter skjeldnere på fotgjengere.

Når britene går tur går de som regel pent kledd (???) De har riktignok høye støvler, men ofte i cord eller jeans, skjorte og en god voksjakke. De fleste pøbber har skilt på utsiden der man får beskjed om å la støvlene stå ute.
Om du skal til England kan du sende en mail til Hotellet å spørre om de vet om en slik runde og om de kan ordne kart for deg. Selv i London finnes disse rutene.

Her kommer en kort beskrivelse av min sist gåtte rute; The Meon Valley Meander
Se runden i Runkeeper her >
Se alle bildene fra runden her >

Ruta starter egentlig i følge kartet et annet sted, men jeg klarte greit å finne frem alikevel. Jeg startet nemlig på mitt hotell "The Bucks Head Inn" i Meonstoke. Herfra gikk jeg inn i bakgatene og kartet viste tydelig at jeg skulle gå over et helt nysådd jorde. Det virket ganske sølete og det var ikke en tydelig opptråkket sti. Jeg turde ikke gå over og gikk heller rundt. En ganske lang omvei viste det seg, men det gikk da greit.

Opp dit. Den toppen heter Old Winchester Hill

Til sist fikk jeg ta ut av veien og inn på en bred sti. Den går rolig oppover med skog på den ene siden og jorde på den andre.
Kantene er dekket av små gule koselige Primroses. Jeg kom opp til et lite platå og der gresset sauene rundt. Flere av dem så ut til å være klare for lamming. Det er vel rett rundt hjørnet nå vil jeg tro.

Etter å ha krysset South Downs way hold jeg til høyre under toppen og fulgte et gjerde frem til en åpning. Her sto et skilt som forklarte at toppen var kjøpt av et lokalt Trust (hva heter det på norsk tro). Området er et fredet naturreservat og inneholder uvanlig mange skjeldne planter som trives i kalkjord. Den innehar også mer enn 40 sommerfuglarter herunder mange 1000 av den utrolig vakre Chalk hill blue butterfly. I følge noen lokale helter med en pint på pøbben skal det visst være morro der oppe med kamera på sommeren.

Jeg møtte en gjeng ungdommer på vei ned med telt, soveposer og sekker og de hadde nok også hatt det morro, for de var veeeldig trøtte. :)
Det siste strekket opp mot toppen gikk jeg langs noen vinmarker der vårånna var i gang. Hele familien var ute å sto krokrygget å luket rundt plantene.

Vel oppe var det forblåst og goldt. Det er vel derfor jeg ikke liker så godt å gå opp topper. Jeg liker frodig ikke goldt. Det var 4 sauer der oppe og et stort gravsted fra bronsealderen. Noen rester fra et fort og en metallplate med et lite kart. Jeg hadde en plan om å raste der oppe, men det var virkelig ikke fristende. For mye vind og for lite benk. Jeg tittet på kartet og kom frem til at jeg orket å vente til neste pub.

Veien ned var veldig vakker. Det er så fint når trærne henger over stien. Jeg møtte en kar som bråsnudde når han så meg og strenet andre veien. Jeg grublet ganske lenge over hvorfor han snudde, men fant ut at han sikkert bare hadde glemt noe.
Jeg krysset South Downs Way nok en gang og var ganske bombesikker på at jeg var på rett sti. Helt til den ble en vei. En privat vei. Hmmmm. Jeg fikk hjelp av en bonde og kom meg inn på den gamle nedlagte demonterte togskinnen. Denne er veldig vakker å gå og siden den ligger litt løftet i terrenget var den tørr og fin sett i forhold til stiene rundt. Jeg fulgte denne tilbake til den stien jeg skulle ha gått.

Jeg passerte noen kuer som sto å drøftet på jordet og en åpenbart kjei kalv. Hver gang jeg beveget meg raste kalven rundt og hver gang jeg sto stille sto kalven også stille. Slik holdt vi på en stund. Helt til jeg kom frem til at det å dra alene på ferie kanskje var litt vel ensomt når jeg anseer kalver som koselig selskap.



Og nettopp da kom en dame med 2 hunder passerende forbi. Jeg rotet litt med kartet mitt akkurat da og hun visste hvor jeg skulle og fulgte meg til pubben The Shoe i vakre lille Exton. Hun jobbet som gullsmed med eget verksted og mannen togpendlet til London på jobb. Fint område å bo i dette tror jeg.
Jeg fikk meg en utrolig god lunsj i vakre omgivelser og med koselig selskap. Dog er jeg litt irritert for at jeg ikke fikk den koselige damens navn. Etter lunsj vinket jeg farvel til damen og hennes to hunder og og tuslet den siste lille snutten bort til mitt eget hotell.

Totalt tok turen ca 3 timer med litt pauser og stopp og var ei drøy mil. Jeg hadde det storveis!!

Se alle bildene fra denne runden her >

.

En fantastisk tur og hagedag!

Gosh for en dag! Planen var å rekke å gå en lokal perle av en rundtur, også se en hage på ettermiddagen.
Det hele gikk etter planen, men fy så mye bedre enn jeg håpet!
Jeg sto opp sju, spiste frokost og fikk kart og forklaringer til turen.
Av gammel norsk vane turde jeg ikke å gå på dyrket mark og fulgte høflig veien rundt jordet i stede, bare for å møte 7 joggere i høy fart ut av jordet i andre enden.
Ferden gikk opp til toppen av vakre Old Winchester hill. Her er det 3000 år gamle gravplasser og ett lass historie.
Nå er det et av de mest sommerfuglrike områder i England.
I tillegg til sommerfugler så jeg en million sauer i forskjellige utforminger. Ei hadde nyss lammet. Videre skremte jeg vannet av sikkert 10 fasaner. De er virkelig IKKE smarte. De hyler opp og løper i feil retning. Gøy for meg og mitt kamera. :)
Masse harer selvsagt, disse også veeeldig sky. Ett lass kuer var også på pletten og stilte nyskjerrig opp som modeller. De ville alle smake på hånden min og diskuterte høylytt om jeg var skummel eller ikke :)
På vei ned igjen, mens jeg studerte kartet mitt, kom en dame med 2 hunder og stooore gummistøvler. "You lost love?" spurte hun. Vel litt bortgått var jeg nok og tok villig i mot hjelp! Hun fulgte meg til pubben jeg hadde planlagt lunsj på, og ble med inn på en kaffe. Utrolig koselig!!! Også såå fin pub, The Shoe het den! Hun jobbet som selvstendig gullsmed med eget verksted i bakgården. Hun var på min alder og vi skravlet avgårde som gamle venner. Storveis!!! Etter en times pause ruslet jeg tilbake til mitt hotell.

Etter sirka 12 minutter på sengen klarte jeg ikke å slappe av lenger og selv om jeg hadde blitt advart mot minimal blomstring satte jeg nesen mot Exbury Gardens. Etter sirka en time på småveier i bilen dukket denne hagen opp. Den er angivelig ikke populær blant hagefolk. A but tarmaccy var advarslene gikk fikk. Men GOSH for en hage. Den er mer som en enorm velholdt skog for hagegale. Jeg vet om mer enn 4 hagegale som ville hyperventilert av ekstase over The new Camelia walk (mer enn 60 svære), Hydragenia Walk, Azalia Walk, alle dammene, utsikten til havet, The Rock garden, de 150 forskjellige Magnolias, store som grantrær, de trange stiene og ikke minst den enorme størrelsen. Her kan man fint gå tur i 4 timer uten å føle at man går i ring.
Jeg vil lage en egen post om denne hagen når jeg får tilgang på bildene fra kameraet. Gosh altså jeg må tilbake fort!
Dagen ble avsluttet med en Stilton and spinach roulade og en prat med flørten Timmi på 89 år før jeg stuper i seng før ni!
Planene for i morgen er lagt!
Kameraet må lades, det er iallefall sikkert!

Syverudmarka - Siggerud - Turtips i Sørmarka

Gutta mine! Den tredje er hjemme med forkjølelse. 

Når vi flyttet fra Oslo og Nordmarka vår, var vi veldig glade over å høre at Sørmarka skulle være så nær og flott til vårt nye hus i Langhus.
Jeg kjøpte et turkart sommer og vinter og raste ut i marka for så å oppdage at merkingen og vedlikehold av Nord og Sør -markene ikke er helt tilsvarende. I Sørmarka er løypene/rutene utrolig dårlig merket. Ofte er treet merket var på dødd og falt om og brukt som ved for 10 år siden. Broer over bekker er tatt med flom for 3 år siden og det meste er gjengrodd og lite brukt.
Jeg har dermed funnet noen få faste ruter å rusle med hunden også har det blitt med det. Dette gjelder området rundt Sterkerud og Stallerud + Hebekk.

Gleden var derfor enorm da 2 flotte karer (Birger Løvland og Reidar Haugen)  entret scenen på Skifestivalen og fortalte stolt om sin nye bok Til fots i Sørmarka. Boka har grundige beskrivelser av alt fra parkeringsplasser (viktig), husmannsplasser, rasteplasser, masse flotte bilder, detaljerte kart og tekstlige beskrivelser som gjør at selv blonde jeg finner lett frem. Og langt enklere enn å følge døde oppmerkede turistforeningsløyper.

I dag valgte vi tur Nr. 23 fra Siggerud skole til Syverudtjern, rundt vannet og tilbake. Som alle andre turer i boka er runden på vel 7-8 km og tar ca 2 timer å rusle i vanlig turtempo. Masse flotte stier og ikke minst et veldig vakkert vann med koselige rasteplasser.
Gosh for et koselig stille sted. Vi så ingen andre, men hørte noen bærplukkere ved en anledning. Ikke køgåing altså.

Anbefaler denne runden på det stekerkeste. Om man går på høsten kan man godt ha med blåbærplukkeutstyr. Var faktisk mye bær oppe på den første knatten over Siggerud.

Den nye favorittboka!

Fine Syverudtjern

Denne fine rasteplassen, et lite svaberg var perfekt stoppested.

Badeforholdene ble testet grundig og det var lett å gå ut og komme opp synes Bilbo. Klart flott vann!

Mens Bilbo badet 4 ganger satt mor og far på benken og nøt en kopp varmt.

Høstlig skogbunn

Mosebunn er fint i grunn!

Morgentur

I jakten på bunadformen har jeg tytt til nok en diett... OG gåturer om morgenen. 

Dette er noen bilder fra dagens tur og jeg trenger vel ikke fortelle deg hvor utrolig fin den var, bare se selv:

Løpetur i Tybast-skog kledd i påskeskrud

I dag var jeg ute på første løpetur etter halebensbruddet. Det gikk helt greit. Litt småvondt på slutten. Jeg sliter med en gammel benhinnebetennelse i leggene og hold i magereginonen, men ellers ganske fin tur. Stort sett slik hver gang jeg starter opp med løping etter lengre pauser. Jeg er veldig nøye med å ikke løpe på asfalt så grus og skog er favorittene. Det er ikke så mye av det i umiddelbar nærhet til der jeg bor, så man må være litt kreativ. Mye av skogen jeg løper i er veldig tett og delvis stiløs. Over steingjerder og over piggtråd type tur :)

Også var det så masse vakkert å se! Selv om frosten herjer nettene her i Langhus. I natt minus 5, så putrer naturen bestemt videre på sin vakreste kreasjon: VÅR!


Innimellom leser jeg at hageplanter finnes i naturlige forekomster rundt i Norge og jeg nikker oppgitt, Ja vel, men jeg har aldri sett noen....

Men så plutselig, i dag midt i skog som ikke er i bruk, ved et elgetråkk, så dukker denne karen opp. Jeg bråstopper og det slår meg straks at dette er et pussig sted å Guerillia hage! Tybast midt inni her???
Hmmm kanskje noen har mistet ett frø?

Også snur jeg meg og der står det en til... Jøss!

Også ennå en... Til sist telte jeg 15 busker på rundt 70 cm høyde i et område på rundt 40 x 40 m.

Blomstene var litt frosset som mange andre nå om dagen, men hun var virkelig munter alikevel!
Nå etterpå har jeg lest at joda. Tybast vokser villt i Norge og da på Østlandet. :)
Les mer om Tybast hos flinke Rolv her >

Denne Bjerka er jeg livredd. Den er gigantisk, men så har den en skummel sprekk på skrå ned langs stammen. Når denne svære kjempen går i bakken en blåsedag håper jeg den ikke treffer togskinnene!

Sepiafarget natur!

Disse fine blåveisene var laaaaaange og lå henslengt i mosen. 

Museører and then some! Jeg venter dog med rosebeskjæringen ennå litt. 

Mine fiiiine turer

Noen ganger, når det er lenge siden sist, eller når jeg stresser som mest så trenger jeg noe å berolige meg med. Så derfor laget jeg dette albumet! :)



Jeg har reist sammen alene eller sammen med fine familien min. Dette er bilder fra turer gjort fra 2007 og frem til nå.

Bilder fra Englandstur - Surrey høst 2011

Ja da har jeg fått gått igjennom de 300 bildene og plukket ut favorittene.

I etterpåklokskapens tegn kan jeg vel si nå at jeg gjorde mange feil denne turen. Ville så mye på så kort tid. I en ellers stresset hverdag så burde jeg nok ha lagt det opp anderledes.

Det som var aller best var hikingen. Og det er også der jeg fikk tatt litt bilder. Så om dere vil....

Her er bilder >

 .

Winkworth Arboretum

Etter fristende oppfordring fra Maria har jeg sett litt nærmere på Winkworth Arboretum i Surrey for å se om det er der jeg skal rusle rundt førstkommende søndag. Det ser jo slettes ikke så gale ut.

ENDELIG Englandstur, My England-fix!

Japp, om du har vært her en stund så vet du at jeg er stormforelsket i England på 8ende året. Så da jeg takket ja til min nåværende jobb var det med lovnader om mye Englandsturer. YESS tenkte jeg og siden det har jeg ikke fått dra over en eneste gang. Ikke før nå! I slutten av måneden skal jeg over å holde noen workshops på brukerkonferanse igjen. Denne gangen i London!
Lucky me!

Min snille svoger takket ja til å være tenåringsvakt og jeg reiser over morningen før og får meg en lang hike. Jeg regner med at det er vått i skogen og at støvler, ulltøy og vindtett er smart å ha på.
Planen er å reise tidlig søndag morgen i turtøy, hive kofferten inn på BnBn og storme ut i skogen og rusle innom noen tea rooms samt et par pubber mens jeg NYYYYTER stille og vakre Surrey.

Jeg sitter kontinuerlig å sjekker mail for å se om Chris og Jill svarer meg om jeg kan komme og bo på deres nydelige Bed & Breakfast i Shere i Surrey.

Kanskje henger løvet fortsatt fast og kanskje finner jeg et hagesenter å rusle innom og handle litt løk.

Om ikke får jeg finne en annen village kanskje nærmere Arsenal stadion der konferansen avholdes. Altså en village i togavstand fra London Nord Øst. Vet du om noen? Jeg finner helt sikker noe sjarmerende og med fin skog attached!

Ut på tur og til venstre her!

Gjennom porten og over bakken

Med Robin som soundtrack!

langs stien der

Hele veien tilbake til fiiiine Shere!

Sove i gode sengen og våknet opp med solen!

Spise Jill sin aller beste frokost!

Også sette nesen inn mot travle høylytte London for å få sårt tiltrengt kunnskap om brukernes behov!! Gosh så stas! Og blogginnlegg og bilder kommer selvsagt! Til det kjedsommelige antagelig! ;)

Tur i Trollskogen

Egentlig så heter denne skogen ikke Trollskogen. Eikjol heter området og jeg har vandret mange timer rundt inni der. Jeg føler virkelig at jeg bor på landet når jeg etter 3 minutters kjøring feier av asfalten og sklir rundt på svingete grusveier omgitt av store jorder, gårder og skoger. 

Egentlig bor jeg jo ikke på landet. Jeg bor i et tettsted, og i det i et boligfelt dekket til randen av eneboliger. 

Når det er tåke er Eikjol er flott sted å være. Og denne gangen synes jeg nesten det var litt nifst. Alt var dekket av edderkoppspinn. Om det har vært et stort edderkopp party dagen før, eller om det alltid er så mye, men skjelden synes vites ikke. Nå var det iallefall over alt, og det fineste var vel at pga den lave tåken så var de alle pyntet med glitrende vanndråper!

Bilbo er ikke happy med næringsinnholdet i foret sitt, og ser sitt snitt til å få i seg litt vitaminer. 

Her sitter nok lilletrollet når det trenger en hvil i bakken

Verdens aller minste vanndråper!

Hele treet oppover var dekket i spinn

Bilbo i høy fart og ørene i luften! :)