Lage plantestøtte - roseballer av hassel eller annet

Jeg har lenge irritert meg over at mine roser ikke vokser i en perfekt liten eggeformet busk slik jeg en gang tegnet dem inn på en hageplan. Med vintrene som går dør den ene etter den andre og nå i vinter mistet jeg mange. Jeg hadde over 60 roser, nå kanskje 15.

Jeg har ikke giddet å kjøpe nye. Min skrinne silt/sand jord er nok ikke mat nok til å vokse seg store.
Men så så jeg denne filmen med helten Arne Maynard, også ser jeg at han også bruker disse eggeformede hjemmelagede plantestøttene. Se sirka 2:40 ut i filmen.

Han og flere andre dyrker hassel for å bruke til slike prosjekter, men kan man også bruke andre ting tro?
Noen som har erfaringer fra lignende prosjekter?

Kjøkkenhagen - En slyngende sti - The winding path

Jeg vet det er lurest med en rett sti gjennom kjøkkenhagen.
Jeg vet det er enklere å anlegge en rett sti
Designmessig henger det veldig mye mer på greip med rette linjer.

Men alt annet i min hage er rette linjer. Alt er kantet og strengt. Nå er jeg lei og jeg vil ha noe annet. Jeg drømmer om en tettgrodd hage med høye buksevekster og slyngende stier i mellom. Men det har jeg jo ikke. Min mann er veldig glad i plen... og utsikt. Så derfor ... som et slags desperat forsøk på å trekke litt Lin inn i hagen vil jeg ha en slyngende sti gjennom kjøkkenhagen.
Jeg husker ikke hvor stor den ble til sist, men la oss si sirka 12 x 4 meter karmet kjøkkenhage.
Stien skal gruses og grusen skal i før helgen.

Foreløpig lar jeg formen på stien gro litt i hodet mitt. Jeg har gravd ut sånn sirka slik jeg ønsker.
Jeg grov den først ut langt mer svinget, men det virket jo ikke naturlig i det hele tatt. Det ble for konstruert og for lite tilfeldig. Ennå ser jeg at det svinger litt voldsomt. Må rette litt mer i morgen.

Jeg skal ha inn noe så motsettende som et stort fuglebrett og et fullskala fugleskremsel. De skal i hver sin ende. Fugleskremselet ved ripsbuskene og fuglebrettstativet rett ned for trappen.

Mon tro om det blir fint. Jeg legger i tykk duk slik at om jeg ombestemmer meg, så skal det med litt hassle være mulig å ta opp grusen, grave om og legge rett siden.
Jeg skal også ha noen tråkkheller her og der samt en skikkelig god plank jeg kan legge på der jeg trenger å gå i beddet.

Hva tror du? Blir det fint slik?
Får jeg til å plante områdene med grønnsaker på et fornuftig vis?

Drivhuset lukket for kvelden. Lurer på hvor lenge det er til jeg må sette på varmen der inne. 

Den nye Thuia (HAT) hekken mellom oss og naboen er på plass. Jeg er IKKE noe glad i Thuia, men kastet til sist inn håndkleet. Jeg ville ha Bøk. Naboen vs Lin 1 - 0... 

Hvorfor???

Denne bloggen er nok stadig fyllt med mer England, enn rent hagestoff. 

Og det er fordi jeg stadig oftere reiser over. Jeg forsøker å få til en gang per måned, men noen ganger må jeg hoppe over. Det dukker opp ting også koster det jo litt ;) 

Så hvorfor dra over igjen og igjen?

Vel noe av det som er mest stas er folka på landsbygda. Utrolig mye hyggelige, generøse og snille folk som åpner hjem og favn for folk som kommer ramlende inn fra Norge. 

Ellers er noe av dette grunnen til at jeg drar igjen og igjen: 

Det er ikke så vanskelig å kjøre bil på feil side av veien og i feil side av bilen som man skal ha det til. 

Ofte trenger du ikke engang velge side. 

Kystlinjen er magisk!

Shoppingen er bra og utvalget rikt!

Været er som regel godt. Regner det er det ikke lenge før det er sol igjen. 

Det er utrolig mange vakre hager å se. De har som regel alltid en god cafe. 

Også er det noe med den vennlige og service innstillte holdningen Britene på landet har. Dette gjelder altså ikke for London. 

De har gamle vakre overnattingssteder

God frokost (dette frokostrommet er fra 1200 tallet)

Vakre landbruksarealer

Koselige landsbyer som ser helt like ut nå som på 1700 tallet.

Og det fine er at alt dette er ikke fra deres Showroom. Dette er det vanlige... 

Ekornsafari i tretoppene

I julegave sist jul fikk jeg en fantastisk gave!
En helg i tretoppene. Dette er altså et firma / skogeier som har bygget flotte hytter oppe i trærne. Det er god trapp og gelender opp. Gasskonfyr med stekeovn, kjøleskap, toalett og sengeplass til 10.
En stor terasse omkranser hytta. På terassen er det masse lykter, bålpanne, benker, skinn til å sitte på og masse foringsplasser for dyrene.

Vi så masse ekorn, masse småfugl, en ugle og 2 syklister som hadde syklet seg bort :)
Kameraet satt pak på hånden og jeg tok lass på lass med bilder. Sikkert 500 bare av Ekorn.
De var selvsagt tamme etter flere år med tett mating, og lot seg villig flytte rundt for fotosession :)

Vi fikk også gått en tur i lavfjellet og det var utrolig masse bær og mye annet vakkert å se!
Se flere bilder her >

Her er noen utvalgte bilder:

Hagen med flest WOW - Stourhead - landskapshagen

Huset og hagen i Stourhead har en lang og broket historie. De ble bygget på 1700 tallet. Hagen er designet av daværende eier Henry Hoare (kjent som Henry the Magnifisent). 

Han fikk laget den store innskjøen, og stien som går rundt innsjøen er innspirert av Gresk mytologi - Aeneas’s descent in to the underworld. 

Hagen og huset har vært i National Trust eie siden 1940 tallet, og er utrolig godt vedlikeholdt. Jeg er medlem og får dermed fri inngang til alle deres hager og eiendommer. 

Når man ankommer går man igjennom en kjedelig bygning med bilettluker og rusler stien godt skiltet mot huset og hagen. Siden jeg er så veldig intressert i hager hopper jeg nesten alltid over huset. Strener rett forbi. 

Stien forbi huset er også litt trist. Så begynner veien å smalne og man kommer til en liten plass dekket av store trær. Og så ser man det for første gang. 

En fantastisk utsikt. 

Trær i alle farger og former rundt et vakkert vann og midt i det hele et nydelig tempel. 

GOSH. 

Man tar ett lass bilder og tenker at bedre enn dette kan det neppe bli. 

Men det gjør det jo selvsagt. 

Husker du filmen Pride and Prejudice? Den regnscenen når Kiera er så sint på sin beiler. Det er filmet der oppe! 

Det er koselige benker strategisk plassert over alt i denne hagen. Hver gang du ser en ledig benk, så sett deg ned for jeg garanterer at den står der av en spesiell grunn og utsikt. Det er mange tempel og vakre bygg i denne hagen. 

Jeg så hagen alene og folk rundt meg var nok litt i stuss i at jeg gikk og wowet og sukket henført helt for meg selv :) 

Jeg tok lass på lass med bilder og noen av dem finner du her >https://picasaweb.google.com/108161389515836832248/Stourhead#slideshow/5912084577760117762

For de som kan foto kan man se at ikke bare er de tatt i sterkt motlys, men det er også skjedd noe med grønnfargen og alt jeg prøver å rette det, så blir det bare værre. 

Hagen koster rundt 100,- om man ikke er medlem. Det tar ca 40 minutter å gå rundt innskjøen om man går på litt radig. Turen ender opp i husets lille landbygd med en koselig pub, kirke og tearooms. :)

Jeg liker Rhododendron, også i August!

Om du liker å gå tur og liker hager, ja så er dette HELT perfekt for deg. :) 

Dette er nok en av de aller vakreste hagene jeg noen gang har vært i. 

The wonderful Lost gardens of Heligan

Noen har tenkt langt og lenge når de har designet denne utsikten fra en liten bro midt i elven. 

NYTT: Sorry, bildene er nå på plass. Beklager at det var utigjengelig en tid. :)
Se bildene her >

Milde himmel for en magisk hage dette er. Den har ALT. Absolutt alt.
Milevis med blomstrende enger, tropiske jungler, grotter, ønskebrønner, stramme buksbominrammede blomsterbedd, enorme kjøkkenhager, nasjonale samlinger av Rhododendron og Camelia og mange mange vakre kilometer med slyngende stier.
Her kan man være i dagevis uten å få med seg alt. Jeg brukte sirka 4 timer i sol og tordenvær ispedd regn og hagl løpende rundt med et stort smil om munnen.

Første gangen jeg hørte om hagene i Heligan var i et Gardeners Question Time program på BBC radio. Noen spurte om tang som gjødning og panelet refererte til denne hagen. At i Heligan brukte de, og hadde historisk sett alltid brukt tang som hoved form for gjødsel med stort hell. Siden jeg også har god tilgang på tang, førte jeg hagen opp som "bør besøke" i Englandslisten min. Den er lang. :)
Det jeg glemte å spørre gartnerene om når jeg var der, var deres erfaring med tang... Selv om gartnerene var godt tilgengelige over alt i hagen, glemte jeg alt om tang.
Og det er jo det en hage skal. Den skal stjele tankene og humøret ditt og gi dem en skikkelig oppsving. Viske bort alt annet.

Siden denne hagen ligger rett ved Eden og er for alltid knyttet til den, var det naturlig å slå dem sammen. Besøke begge på en dag. Drar man til den ene får man dessuten avslag på inngang i den andre.

Historien
Hagens storhets tid begynte på 1700 tallet med daværende eier Henry Hawkins Tremayne som laget den nordre delen av hagen samt kjøkkenhagen og melonhuset. Hans sønn John Hearle Tremayne fortsatt arbeidet og var i jevn kontakt med plantesamlere og hadde særlig interesse for Rhododendron.
Hans sønn igjen John Claude Tremayne etablerte den Japanske hagen, som nå kalles jungelen. Denne ble etablert på begynnelsen av 1900 tallet.

Huset ble i både første og andre verdenskrig benyttet av forskjellige tropper og etter annen verdenskrig ble huset laget om til leiligheter og solgt. Hagen forfalt og grodde helt igjen.

SÅ i 1990 begynte arbeidet med å gjenopprette hagen. Tim Smit og John Willis (etterkommer av Tremayne) har frem til dags dato gjennoppreist hagen til sin gamle praktfulle tilstand og mere til.
Gutta står også bak The Eden Project.

Jeg tror jeg må la bildene få vise resultatet, se bildene her >

.

Hagen kan fint sees fra rullestol, selv om det kanskje kan bli noe tungt opp igjen fra jungelen. Unger vil elske den og et nytt lekeområde med masse morsomme hinderløyper er på vei opp. 

Det er et godt tearoom som serverer nydelig is fra området, og alt annet du måtte ha lyst på. 

Det er guidede temaomvisninger på formiddagen.

Inngangen koster som alle andre hager, rundt en hundrings per voksen. Hadde det kostet 1000 hadde det fortsatt verdt verdt det :)

Hagen ligger i Cornwall heeelt nede ved kysten. Et fantastisk område, men et godt stykke fra London. De sier 4 timer på nettsidene, men det må være uten trafikk og utenom rushen. Jeg brukte nok litt over fem timer. 

Les mer på Heligan sine websider >

The Eden Project - Vår hage og miljø -arv til kommende generasjoner

Se alle bildene fra hagen her >

Eden Project sin historie starter i The Lost Gardens of Heligan. Og nettopp historiefortelling er halve konseptet med begge hagene. Det er også de samme flinke folka som står bak begge. Jeg kommer med en ny post i løpet av et par dager med anmeldelse av Heligan.

Sir Tim Smit en arkeolog nyinnflyttet til Cornwall fikk høre om The Lost gardens of Heligan. Han ble svært fasinert og nyskjerrig. Bare navnet gjorde at han kastet seg over et prosjekt for å få denne en gang viktige hagen reddet. (mer om denne i senere post).

I tiden etter at hagen ble satt tilbake til hva den en gang var, har folk kommet fra hele verden for å se den. I følge Tim er det mye fordi de har fortsatt å fokusere på historien om den tapte hagen. At selve historien intresserer folk. At den gjør folk villige til å lære og utforske med stor iver uten at det føles som kjedelig læring.

Og på nettopp dette grunnlaget er Eden skapt. Eden er der for å lære oss og ikke minst våre barn og barnebarn hvordan forholdet mellom mennesker, planter og produksjon henger sammen. Og hvordan vi kan beskytte og forvalte den vakre jorda vår.
"Education by stealth".

På Eden er det masse små prosjekter å delta i, historiefortelling, små forestillinger og masse ansatte som engasjerer og forklarer. Et fantastisk sted å besøke med unger... og meg ;)



For å komme ned til hovedattraksjonen: Biomene går man først igjennom en flott skog kalt Wild Cornwall. Her finner man mange planter og historier om den ville faunaen i området. Det er utrolig vakkert og masse innsekter og fugler i kratt og skog gir intrykk av kvalitet.

Nede ved Biomene er det en stor scene og den dagen jeg var der, var det teltbygging. Svære områder spekket med alt man trenger for å bygge sitt helt eget personlig preget telt. Teltstenger, tekstiler, kjetting og tau i alle former og farger. Her holdt lass av familier på å bygge med stort engasjement.

Det er to Biomer. En Regnskog og en middelhav. Jeg tenkte at Middelhavet sikkert var mest meg. Jeg er ikke så opptatt av inneplanter og sånne eksotiske greier. Så feil kan man ta.
Jeg tilbragte nesten 2 timer i Regnskogen og 10 minutter i middelhavet.
Superforelsket i regnskogen. Har også fått lært en masse. Om banantyper, produksjon og frakt, nye superfrukter, hvor mye regnskog som felles og hvor viktig denne store innendørs regskogen er og kan bli i fremtiden.

Jeg var der en fredag midt i fellesferien og jeg så ingen køer. Maten var greit priset og sitteplasser over alt. Jeg tilbragte 4 timer i hagen og nikoste meg.
Se mine bilder fra hagen

Hagen ligger 20 minutters kjøring unna The Lost gardens of Heligan, så man rekker begge to på en dag. Men da trenger man en god seng etterpå og en kameralader!

Hagen er fullt tilgjengelig for rullestolbrukere og de tar kort over alt. Exit through the gift and plant shop selvsagt og der var det mye fint å kjøpe. Jeg ente opp med sitrusgjødning og litt gaver. Jeg kjøpte også et pulver til mine smoothies av frukten på Baobab treet. Jeg drakk 3 stykkker i regnskogen (jada varmt) og falt pladask for den søte smaken. Les mer om frukten her >

Grunnen til at jeg ikke har besøkt disse to hagene før er at de ligger laaangt nede i Cornwall. Med leiebil tar det sirka 5-6 timer å kjøre fra London. Var iallefall det jeg brukte fordelt på 2 dager. Jeg valgte å bo i Somerset siden det "var på veien".

Jeg føler meg mange historier rikere og takker Sir Tim Smit og hans team for å ha klekket ut begge hagene.
Se en tidligere post om Eden her >